Her kjøres ikke barna til skolen: – Føler seg mye tryggere

– Det som er kjempefint er at vi ser en stor andel foresatte som oppgir at etter at skolen ble hjertesoneskole, så er det lettere for dem å la barna sykle eller gå til skolen.

Det sier Torunn Mevik, prosjektleder for «Hjertesone» i Trygg Trafikk.

Målet med hjertesoner er simpelthen å lage trygge omgivelser rundt skolen. I nærområdene rundt skolen er det derfor ønskelig at det skal være så lite bilkjøring som overhodet mulig.

Viktig å lære om trafikken

Akkurat slik som ved Gullaug skole i Lier. Der kjøres nemlig ikke barna helt til døra.

«Hjertesone-skolen» i Lier er fornøyd med resultatene.

Dessuten, i en ny rapport slår Transportøkonomisk institutt at de såkalte hjertesonene har god effekt på trafikksikkerheten.

Det er både riktig og viktig, mener Amelie Marie Solli, som går i sjuende klasse på Gullaug.

– Det er bra for barna å gå og være i aktivitet og få bevege på seg.

– Er det viktig å lære om det i skolen?

– Ja, det er viktig. Sånn at man vet om trafikken og fordi det kan være farlig noen ganger, sier Amelie Marie.

Psykisk og fysisk helse

Men for at en hjertesone skal fungere, må også trafikkmønsteret rundt skolene være på plass.

Derfor er også kommunen ivrig med i dette prosjektet. Noe prosjektleder i Lier, Isabel Lindseth, påpeker.

– Det er kjempeviktig for at ingen skal bli skadet i trafikken. Vi ønsker også at elevene skal ha god helse, de skal bevege seg og de skal ha en god start på dagen, sier hun og understreker at dette handler om psykisk og fysisk helse samt at ingen skal bli skadd.

– Hvor stor, ideelt sett, bør en hjertesone være da?

– Jeg ønsker at den skal være så langt utenfor som mulig, svarer Lindseth.

Hun sier at de som velger å gå eller å sykle til skolen, skal oppleve at det er tilrettelagt for dem, de myke trafikantene.

– Da må vi ha bilene lenger unna. Og det er også veldig sunt og godt for barna at de får gå en liten bit før de skal begynne på skolen og sitte inne, poengteres det.

Målet: 500 skoler

Lindseth sier at de tre siste skolene i kommunen skal i gang til høsten med å bli hjertesoneskoler.

– I 2026 så er alle skolene hjertesoneskoler. Men det er viktig å si at dette er en prosess og et pågående arbeid, og ikke noe som blir ferdig. Det er viktigere å være en hjertesoneskole enn å bli det.

Trygg Trafikks prosjektleder for hjertesone, Torunn Mevik, er ikke redd for hårete mål.

– Fra vår side er det et mål å få alle skoler til å bli hjertesoneskoler, men det blir kanskje litt vel ambisiøst. I jubileumsåret 2025, som er neste år, da er hjertesonen ti år. Og da har vi satt et mål om at 500 skoler skal bli hjertesoneskoler, melder hun.

Og til slutt, det viktigste av alt: Elevene selv.

De synes dette er bra. Som for eksempel Ameli-Mari Solli.

– Det er færre biler her, og folk føler seg mye tryggere.