NRK Meny
Normal

Skal teste krefthunder

Hunder kan lukte kreft, og det kan brukes til effektiv diagnostisering av blærekreft. Nå skal det forskes på hvor pålitelige krefthunder faktisk er.

Finner kreft på sekunder

Schæferen Bille er en av flere hunder som blir lært opp til å lukte seg fram til kreftceller.

Rex hopper villig ut av bilen, han har vært her før og han aner hva som skal skje. Rex er en cocker spaniel, med nese trent for å lukte kreft. Inne i lokalet til Krefthunder AS skal Rex lukte seg fram til en positiv kreftprøve.

Det står ni bokser i rekke på gulvet, en av dem inneholder en prøve fra en pasient som har prostatakreft.

– Det er bomullsdotter med urin, med og uten spor av prostatakreft, forklarer Siri Stedje.

Trening av krefthunder

Siri, Jens og Margunn Stedje trener hundene som nå blir forskningsobjekter.

Foto: Ingar Andreassen / NRK

Sammen med ektemannen Jens, driver de Krefthunder AS. Han er også hundefører i politiet:

– Bikkjene bruker kort tid på å finne ut av prøvene. De vet at dersom de finner fram til den rette lukta, så blir de premiert, forteller Jens Stedje.

– Kan spare helsetjenesten for mye arbeid

Siden 2011 har det lille familiefirmaet brukt hunder til testing av prøver på prostatakreft. Nå går familien Stedje ett steg videre, inn i et forskningssamarbeid med blærekreftforeningen og Arendal sykehus.

Trening av krefthund

Blant flere krukker uten spor av kreft, finner hundene raskt den ene som inneholder prøver av kreftinfiserte væsker.

Foto: Ingar Andreassen / NRK

– Først skal vi trene hundene til å gjenkjenne blærekreft, så blir det satt opp en testsituasjon hvor de blir målt på både tydeligheten når de reagerer på kreft, og når de avviser at det er kreft i prøven.

Ranveig Røtterud er forsker i blærekreftforeningen, hun sier blærekreft er vanskelig å diagnostisere, og hundenesen kan være til stor hjelp:

– Her kan du sitte hjemme og ordne hele prøvetakinga selv. Du sender inn prøven og får beskjed om hundene reagerer på den. Så bli du da eventuelt henvist videre til helsetjenesten for oppfølging. Dette kan bety at vi sparer store ressurser på å undersøke pasienter som kanskje bare har små symptomer på sykdommen, sier Røtterud.