Krisepsykolog om andregangsevakuerte: – Kan utvikle fremtidsangst

For andre gang på kort tid står Nesbyen i Hallingdal under vann.

Mange har måttet flomflykte fra sine hjem for andre gang på kort tid. Én av de andregangsevakuerte er førstegangshuskjøper Magnus Brennhovd.

I sommer ble 20-åringen huseier.

Han hadde akkurat kommet i gang med oppussingen da flomvannet fylte hjemmet hans i Nesbyen – og skyllet oppussingsarbeidet nær sagt ut i vasken.

– Det er vannskader i hele huset. Jeg må rive ganske mye, fortalte Brennhovd til NRK.

Måtte flytte hjem til familien igjen

Sist søndag: Déjà vu-opplevelse. På ny strømmet vannmassene inn i huset til Brennhovd.

– Det har vært berg-og-dal-bane, sukker den unge huseieren om situasjonen mens han ser at vannet pumpes ut fra kjelleren. Igjen.

Etter det skal materialene tørke. Og rivningsarbeidet må fortsette.

Månedsvis med jobb står og venter, og en temmelig medtatt Brennhovd forteller at han har flyttet hjem til familien igjen.

– Skal du flytte tilbake i eget hus? Vil du?

– Jeg har ikke akkurat noe annet valg enn å få ordnet opp huset, svarer Brennhovd.

Flomfrykt

– Regner du med at en slik flom ganske sikkert vil skje igjen?

– Den kommer nok tidligere enn folk forventer, tror jeg.

– Om du hadde kunnet, ville du flyttet et annet sted?

– Ja.

Den unge huseieren kjenner på frykt og redsel ved å bo utsatt til.

– Hvis dette skal skje annethvert år, tror jeg mange ikke vil tilbake i husene. Man rekker så vidt å sette huset i stand igjen før en ny flom kommer, sier han stille og betenksomt før han legger til.

– Klart jeg er redd for at det skal komme mer vann igjen.

– Et varsel om fremtiden

– Det kan skape fremtidsangst.

Professor emeritus Atle Dyregrov er krisepsykolog. På spørsmål om hvordan evakuering nummer to påvirker folks psyke, svarer han:

– Det er klart når dette skjer for andre gang og så nært opptil hverandre, så gir det et varsel om at dette kan være fremtiden vår. Et varsel om at der vi bor ikke lenger er en trygg plass. Det er en veldig sterk stressituasjon – og også et varsel om fremtiden.

– Hva gjør en sånn situasjon med folk rent mentalt?

– Det gir engstelse for fremtiden.

Dyregrov har studert barn og voksne i etterkant av flommen i 1995.

– Hos dem så vi redsel for at dette skulle skje igjen. Skjer det to ganger blir dette forsterket. Man blir sårbar. Når det rammer to ganger, er det ikke alltid så lett å returnere tilbake til det normale.

Han sier det nå er viktig med kriseteam som viser omsorg for innbyggerne. At det er nødvendig med trygge ledere og politikere som kan planlegge for fremtiden slik at dette begrenser mulighetene for flomødeleggelser igjen.

Helst slik at det unngås helt.

– På det personlige plan er det å delta i opprydding og å være i aktivitet viktig for dem som er rammet, understreker han.

Å være i aktivitet har en innvirkning: Man tenker at dette er et problem man kan mestre.

– Det er noe vi ser i katastrofesituasjoner. Da har de kontroll, i stedet for bare å sitte og vente, sier Dyregrov.

Flytter trolig ikke inn igjen før neste år

Det kjenner Magnus Brennhovd seg igjen i. Han er tømrer av yrke og skal gjenreise huset på egen hånd.

– Kontrollfølelse? Det er klart. Da vet jeg hva som skjer og hvordan ting blir. Iallfall litt mer.

Han tenker på våren. Når snøen smelter i fjellet. Blir det vårflom? Stor eller liten? Eller en ny «Hans»?

– Hva skjer nå?

– Må bare fortsette. Kanskje er jeg ferdig med huset til vinteren. Jeg har jo lyst til å komme inn til jul, men det ser ... ja, kanskje før påske, avslutter Brennhovd.