NRK Meny
Normal

Kom som enslig flyktning - nå blir han ingeniør

17 miljøarbeidere følger opp seks mindreårige flyktninger i et bofellesskap. Det gir gode resultater – men det koster.

Omid Kazemi kom som mindreårig flyktning fra Afghanistan til Kongsberg. Der ble han flyttet inn i et bofellesskap som har vist seg å bli en stor suksess. Nå blir han ingeniør. Men det koster.

Omid Kazemi kom som mindreårig flyktning fra Afghanistan til Kongsberg. Der ble han flyttet inn i et bofellesskap som har vist seg å bli en stor suksess. Nå blir han ingeniør. Men det koster. Foto: Roger Lien

Det er samfunnsfagtime i innføringsklassen på Vestsida ungdomsskole i Kongsberg. På første benk sitter Naiem og Safir Zazai. De tretten og femten år gamle brødrene er enslige asylsøkere fra Afghanistan.

– Det var vel i jernalderen da, sier Naiem om når Romerriket så sitt endelige fall.

Safir og Naiem Zazai

Safir og Naiem Zazai trives på skolen og jobber hardt for en utdannelse de vet de trenger.

Foto: Roger Lien / NRK

Et par steinkast unna går Omid Kazemi målrettet mot lesesalen på Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Den afghanske 23 åringen er også enslig flyktning – og ingeniørstudent. Det er en uke til eksamen.

– Jeg ligger ikke så bra an med lesingen, men jeg har fremdeles en uke på meg, sier han med et smil.

Et dyrt bofellesskap med stor suksess

Felles for disse guttene er at de bor og lever i et kommunalt bofellesskap som drives av Kongsberg kommune. Det er ikke små ressurser som settes inn for å følge opp guttene. Seks ungdommer får oppfølging av 17 ansatte, også etter at de flytter ut og bor på hybel mens de går på videregående. Det koster over fem tusen kroner per flyktning i døgnet.

– Vi har veldig gode erfaringer med tilbudet. Vi starter integreringsarbeidet fra dag en. Vi jobber med å gjøre ungdommen selvstendige og samtidig inngå i et fellesskap, sier daglig leder ved bofellesskapet, Helen Lippert Eidem.

Bofellesskap

Det er felles middag i bofellesskapet, som de mindreårige må lage selv.

Foto: Roger Lien / NRK

Og å gjøre lekser er en viktig del av hverdagen. Safir Zazai ber de andre guttene skru ned TV-lyden når han får leksehjelp.

– En venn – vennen, sier han selvsikkert med norskleksene foran seg.

Og miljøarbeider Helge Korbu er imponert over egeninnsatsen til de enslige flyktningene i bofellesskapet.

– De bruker mye tid på leksene sine. Det er tydelig at det å få seg en utdannelse er viktig for dem, sier Korbu.

Men medaljens bakside er altså kostnadene ved oppfølgingen.

– Gir samfunnsmessig gevinst

Neste år anslår Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at det er behov for å bosette 4400 enslige mindreårige ute i kommunene i Norge.

Døgnprisen for guttene i bofellesskapet i Kongsberg er 5500 kroner.

Mesteparten av finansieringen kom på plass gjennom søknader for hver enkelt mindreårige til IMDi, og støtte fra Barne-, ungdoms- og familieetaten. Om lag 20 prosent blir betalt av Kongsberg kommune.

Om alle mindreårige enslige flyktninger som kommer til Norge neste år skulle få samme tilbud, ville det kostet milliardbeløp. Og lagt beslag på tusenvis av miljøarbeidere. Alternativet er verre, mener Helen Lippert Eidem:

Helen Lisbeth Eidem

Daglig leder ved bofellesskapet i Kongsberg kommune, Helen Lippert Eidem, sier de relativt store kostnadene ved den unike oppfølgingen flyktningene får gir gode resultater.

Foto: Roger Lien / NRK

– Det er en relativt dyr måte å bosette dem på, men i lys av den samfunnsmessige gevinsten ved denne suksessen, er det vel anvendte penger, sier hun.

Og Omid Kazemi, som bor for seg selv etter tiden i bofellesskapet, er veldig takknemlig for hjelpen og støtten han fikk, og får, i Kongsberg.

– Jeg kunne ikke blitt bedre integrert enn jeg er nå. Jeg føler meg hjemme her. Det er her fremtiden min er, og jeg vil få meg en bra utdannelse og en god jobb som alle andre i Norge, sier ingeniørstudenten.