Hun er landets eneste gartnerlærling

– Jeg ble ganske sjokkert da jeg hørte at jeg var den eneste i landet. Det er et ganske givende yrke, sier Lisa Egeland Bentsen.

Hun er fra Flekkefjord, men er gartnerlærling med kontrakt hos Huseby gård i Lier. Der er hun om sommeren. Om vinteren, når det er stille hos Huseby, er hun utplassert i agurkgartneriet hos Solberg gartneri i Asker.

Akkurat nå holder hun, og daglig leder ved gartneriet Kristian Solberg, på med å telle frukter på agurkplanten.

For her er det mye å lære for en fersk lærling.

Krise i næringa

– Da var det som du husker, at vi teller nedenfra. En, to, tre, fire, fem, seks. Det var syv frukter fram til den første åpne blomsten, sier Kristian Solberg. Han lærer Lisa om hvor mange frukter hver plante tåler før det blir for mye.

Han er fullt klar over at han er heldig som har landets eneste gartnerlærling hos seg.

– Bransjen har malt seg opp i et hjørne, hvor vi egentlig ikke utdanner noen gartnere lenger. Og det må vi ha. For at vi skal klare å få planter til å vokse trenger vi fagkompetanse, sier Solberg.

Han forteller at han nylig hadde en ledig stilling som gartner etter at hans faste gartner gjennom 17 år sa opp. Ingen søkte jobben da han lyste den ut. Til slutt fikk han heldigvis tak i en gammel venn fra Danmark som tok jobben.

• Kritisk mangel på faglærte gartnere

Trenger norske gartnere

Solberg mener vi har alt å vinne på å få utdannet fagfolk i Norge. Han forteller at de fleste fagfolkene er utenlandske. Strenge innreiseregler har gjort at det har vært et problem under pandemien. Men det er også andre grunner til at flere norske fagfolk trengs, mener Solberg.

– Her i Norge har vi klimabetingelser som er litt annerledes enn nedover i Europa, og vi har et annet fokus. Det er viktig at fagfolkene har kompetansen til å forstå hvordan det gjøres i Norge, sier Solberg.

Han tror at grøntnæringen begrenses av mangelen på fagfolk, og påpeker at regjeringen har sagt at de ønsker mer produksjon av norsk frukt og grønnsaker. Da må det satses.

– Får vi utdanna flere fagfolk nå, så tror jeg næringa kommer til å blomstre, sier Solberg.

Utdanningen har endret seg

Flere av landets gartnerskoler har gitt opp og lagt ned. De siste årene har gartnerutdanninga vært del av et prøveprosjekt noen få steder i landet.

Tidligere bestod utdannelsen av en modell med tråring yrkeskompetanse. Nå har man forsøkt seg med en modell med to år på videregående skole med teori, etterfulgt av to år med praksis som lærling. Det vil resultere i fagbrev som gartner.

Generalsekretær i Norsk Gartnerforbund Kathrine Røed Meberg forteller at de har tro på at fagfornyelsen vil gjøre at flere blir interessert i faget.

– Vi tror at med den nye ordningen så vil det komme flere lærlinger til, sier Røed Meberg.

Hun mener likevel at det vil ta litt tid.

– Vi må markedsføre og legge til rette, slik at vi får med flere ungdommer inn i dette flotte faget, sier hun.

Å se liv vokse

For Lisa var yrkesvalget lett. Hun kommer fra en liten gård, og har alltid elsket å se planter vokse og gro. Nå håper hun å få flere lærlingekollegaer.

– Jeg er veldig glad i å være ute og bruke hendene. Også liker jeg veldig godt å se når planter og trær vokser og spirer, sier Lisa.