Ser du agurken?

– Testosteron har en litt dempende effekt på den mannlige hjernen, sier hjerneforsker Marte Roa Syvertsen.

Er universet uendelig? Finnes det et liv etter døden? Hvorfor har menn brystvorter?

Ingen av disse store og eksistensielle spørsmålene besvares i denne artikkelen. Dessverre. Vi får bare fortsette å gruble.

Men du skal få svar på noe annet.

Har du noen gang lurt på hvorfor du ikke klarer å finne for eksempel en agurk i kjøleskapet, selv om du står og ser på den – og kanskje til og med holder i den.

Og hvorfor er noen så mye flinkere enn akkurat deg til å finne ting? For eksempel kvinner.

Gorilla, agurk og basketball

Ja, er det sånn eller er det ikke sånn?

Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen skal forsøke å se, forklare og svare på dette i et nevrobiologisk perspektiv.

– Én ting handler om hva du ser. Hva du henter med sansene dine, altså øynene. Hva av det når bevisstheten din? begynner hjerneforskeren.

Det er nemlig mye som er innenfor ditt synsfelt som ikke når bevisstheten din.

– Her er jo eksempelet med agurken et godt eksempel, svarer Syvertsen som trumfer poenget med et annet og illustrerende bilde. Eller video.

– Det finnes en video med en gorilla og basketballspillere, forteller hun.

To lag spretter basketball. Du får oppgaven med å telle hvor mange ganger hvert lag spretter ballen. Du teller og er fornøyd med at du har løst oppgaven.

– Så får du spørsmålet: «Så du gorillaen?»

Videoen spilles av igjen.

Jovisst! Litt forvirret ser du nå at en gorilla minsanten spaserer der i bakgrunnen av basketspillerne, slår seg på brystet og subber videre.

– Så man er ikke dum, man bare får ikke med seg mer enn én ting av gangen?

– Kanskje det, trøster hjerneforskeren, – det er noe med fokus og hvor det er.

En disputt over agurkens plassering i kjøleskapet

Svaret fra forskeren utløser en aldri så liten diskusjon hos den kvinnelige og mannlige journalisten.

Her er et lite utdrag. Kanskje vil noen kjenne seg igjen:

Kvinne: «Agurken har ofte en fast plass i kjøleskapet, for eksempel nede sammen med grønnsakene. Hvis noen da har spist av agurken og lagt den et annet sted, kan det være forvirrende – for sånne som deg. Som ikke klarer å se den»

Mann: «Men alt kan ikke ha en fast plass! Agurken trenger ikke det – det er en sånn damegreie».

Menn er som barn når det gjelder dette

Før diskusjonen eskalerer til neandertalernivå, eller gorillapreik, ber vi om et svar:

– Er dette kjønnsbestemt, Marte?

– Da er vi inne på et annet punkt ... hvem rydder mest, ehm, det er kanskje litt kontroversielt ... svarer hun og kremter litt, før hun lar en lettere nervøs latter fly avgårde.

Hvem som legger ting på plass, det er et viktig moment, poengterer forskeren.

– Men noe annet: Hvis agurken ligger på et annet sted enn der den egentlig skulle ... dét handler om abstrakt tenkning. Å klare å se for oss noe som ikke er der. Det å lete etter noe som ikke er i synsfeltet. At agurken ligger under eller bak noe annet, sier hun mens journalistene nesten gisper av spenning.

– Det er jo barn ... og kanskje menn, ganske dårlige til, lyder dommen fra hjerneforsker Syvertsen.

Og diskusjonen fortsetter

Der fikk vi det svaret, altså. Det er lov til både å gispe og le.

Triumferende kvinnelig journalist: – Hvem rydder mest, da?

Hjerneforsker: – Det kunne vi sikkert gjort en statistikk på. Jeg tror det er en kjønnsforskjell der også.

Kvinnelig journalist: – Jeg påstår at damer rydder mer enn menn, og dermed vet hvor ting ligger.

Mannlig journalist: – Men ...

Hjerneforsker: – Det tror jeg stemmer.

Mannlig journalist (får endelig slippe til): – Men jeg rydder jo en del! Jeg klarer bare ikke å huske hvor jeg rydder ting.

Kvinnelig journalist: – Du roter jo en del òg, da.

Mannlig journalist: – Ja ...

Men inni er vi like ...

Når man har en hjerneforsker til rådighet, må man jo selvfølgelig spørre om kvinner og menn har forskjellige hjerner.

– Nydelig spørsmål. Det er det mange som har prøvd å svare på altså, svarer Syvertsen som svarer videre:

– Ser man på kvinne- og mannehjernen: Struktur, størrelse og også funksjon, så er svaret stort sett nei. Og det er veldig rart. Vi er jo så forskjellige.

Hun peker likevel på én stor biologisk forskjell: Kjønnshormoner. Menn har veldig mye mer testosteron, sier hun.

– Det er ganske god evidens, altså forskning, som viser at testosteron har en litt dempende effekt på hjernens eksekutive funksjoner.

– Øh?

– Og vet dere hva? Det er dem vi bruker når vi leter etter ting, sier Syvertsen.

– Så hormonene styrer det faktum at menn ikke er så gode til å lete?

– Det er en long shot, altså. Men det er kanskje begynnelsen på en hypotese, ler forskeren.

Avslutningsvis lurer vi (den mannlige delen) på om hun har noen tips til hvordan vi kan bli bedre til å lete.

– Det er vel kanskje bare ikke å gi opp. Og ikke bli sur.

Nettopp. Sur som agurken vi ikke finner.