Du kan bestemme Buskeruds beste dialektord - Hjerte for Buskerud – NRK Buskerud

Buskerud er et fylke med et mylder av dialekter og variasjoner i målet.

Fra tjukke L-er og trykk på første stavelse i Eiker-bygdene, via tjukt Sigdalsmål, til kav halling. Bare for å nevne noe.

I dag, fredag 17. januar har vi i NRK Buskerud en maratonsending i P1 - som er en tolv timers lang hyllest av vårt langstrakte fylke fra kl. 06 til kl. 18.

I løpet av disse tolv timene har vi kåret Buskeruds beste dialektord. Det vil si, det er våre kjære lyttere og lesere som bestemte hvilket ord som stakk av med seieren.

Vinneren ble kåret av folket gjennom denne avstemningen:

Hvilket dialektord fra Buskerud liker du best?

Krasafaren - brukes i Hallingdal, betyr «falleferdig» 8%

Mævle/maule - brukes mange steder i Nedre Buskerud, betyr «småspise, spise kun det beste, småspise pålegg uten brød» 23%

Svallast - brukes i Hallingdal, betyr «snakkes» 9%

Hugtikjin - brukes i Hallingdal, betyr «forelsket» 11%

Griug - brukes i Numedal og Hallingdal, betyr «morgenfugl» 4%

Gossin - brukes på Ringerike, betyr «søt, snill, god» 18%

Varastyre - brukes på Kongsberg og i Modum, betyr «å ha noe i reserve/bakhånd» 5%

Tærigt - brukes i Hallingdal, betyr «hyggelig, trivelig» 3%

Kjakji - brukes i Hallingdal, betyr «klem» 9%

Bælme - brukes i nedre Buskerud, betyr «å drikke store mengder raskt» 10%

Avstemningen er lukket. 152 stemmer totalt

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

– Mævle er et fantastisk dialektord! Det brukes mange steder i Norge, og stammer faktisk fra islandsk. Så her er det mange gamle tradisjoner inni et ord, sier Åse Wetås, som er direktør i Språkrådet.

Veien hit

For å finne ut av hvilke ti ord som er med i finalen fredag 17. januar, arrangerte vi ti innledende runder med tre dialektord i hver runde, i våre ettermiddagssendinger i P1 fra og med fredag 3. januar og til og med torsdag 16. januar.

Disse ordene var med i de innledende rundende av konkurransen - og ordene i fet skrift kvalifiserte seg til finalen:

Fyri - brukes i Hemsedal, betyr «først»
Krasafaren - brukes i Hallingdal, betyr «falleferdig»
Høve støtt - brukes i Hallingdal, betyr «passer alltid»
Mævle/maule - brukes for det meste i Drammens-området, Eiker-bygdene og Midtfylket, betyr «småspise, spise kun det beste, småspise pålegg uten brød»
Pælme - brukes i nedre og midtre Buskerud, betyr «å kaste»
Arbeidsjærug - brukes i Numedal og Hallingdal, betyr «arbeidsom»
Plendritar - brukes i Sigdal, betyr «hund»
Trøkke - brukes i nedre og midtre Buskerud, betyr «dytte, trykke»
Svallast - brukes i Hallingdal, betyr «snakkes»
Fisletrut - brukes i Rollag, betyr «sladrehank»
Hugtikjin - brukes i Hallingdal, betyr «forelsket»
Drekki - brukes i Drammen og Eiker-bygdene, betyr «drukket»
Antønle - brukes i Nore og Uvdal, betyr «dumt, teit»
Griug - brukes i Numedal og Hallingdal, betyr «morgenfugl»
Demses - brukes på Ringerike, betyr «deres»
Punkjin - brukes i Hallingdal, betyr «sur, grinete»
Ørtelig - brukes i Hallingdal, betyr «irriterende»
Gossin - brukes på Ringerike, betyr «søt, snill, god»
Nøyte seg - brukes i Mjøndalen, betyr «skynde seg»
Minings - brukes på Kongsberg, betyr «overstadig beruset, full»
Dusemang - brukes i Modum og Eiker, betyr «ikke i form, småsyk»
Nibb - brukes i Ådal, betyr «brødskive»
Varastyre - brukes på Kongsberg og i Modum, betyr «å ha noe i reserve/bakhånd»
Tærigt - brukes i Hallingdal, betyr «hyggelig, trivelig»
Kjakji - brukes i Hallingdal, betyr «klem»
Høgs dag - brukes i Flesberg, betyr «midt på dagen»
Suvl - brukes i Eiker-bygdene, betyr «middagsrester med brød»
Bælme - brukes i nedre Buskerud, betyr «å drikke store mengder raskt»
Jamvært - brukes i Rollag, betyr «til og med»
Kjøfslekulu - brukes i Hallingdal, betyr «isbiter, issvuller»