Vil bare ta imot ukrainske flyktninger: – Dette må være en spøk

– Dette må være en spøk?

Det var den første reaksjonen til nestleder av Buskerud innvandrerråd, Nasim Rizvi. Det bor 104.000 mennesker i Drammen. 25 prosent av dem har en bakgrunn som ikke er norsk.

Temperaturen ble svært høy da Drammens folkevalgte skulle ta stilling til hvor mange flyktninger de kan ta imot i år – og ikke minst hvor de kommer fra.

• Det politiske flertallet mente at kommunen ikke kan ta imot så mange som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) la frem, 340 flyktninger.
• Kommunedirektør Trude Andresen anbefalte 250.
• Men de fire samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet, mente dette var for høyt – og nedjusterte antallet til 125.

Så la flertallspartiene inn et krav om at Drammen kun skal ta imot flyktninger fra Ukraina, ifølge Drammens Tidende.

– Har ikke bedt om å bli favorisert

NRK har snakket med kilder på alle sider av den betente konflikten. Rizvi og leder av innvandrerrådet, Bijan Gharahkhani, mener vedtaket er et negativt signal til den mangfoldige byen.

– Er det ikke greit at ukrainske flyktninger prioriteres?

– Alle flyktninger som trenger hjelp, skal prioriteres uavhengig av deres opprinnelsesland. Å sette grupper opp mot hverandre, ikke minst opp mot de ukrainske flyktningene – de har ikke bedt om å bli favorisert. Det er trist på alle måter.

De understreker at flyktninger er mennesker i krise, og at man da ikke kan gjøre en utvelgelse på bakgrunn av hvilke land de kommer fra.

– Vi må begynne å tenke at Norge er et mangfoldig samfunn. Vi må tenke på de signalene vi sender – også nasjonalt, sier Gharahkhani.

– Er det et rasistisk vedtak?

– De som har lagt frem dette, er ikke rasister. Med vedtaket er et signal om diskriminering og segregering. Å velge en type folk fremfor andre, og begrunne det med at de er enklere å integrere, det er ikke akseptabelt, svarer Rizvi.

Sterk politisk uenighet

1. februar debatterte Jon Helgheim (Frp) og Simon Nordanger (Sp) saken i ettermiddagssendinga på radio hos NRK Buskerud.

Jon Helgheim i Buskerud Frp sier følgende:

– Vi har hatt en altfor høy bosetting gjennom mange år, og mener også at det er viktig at man prioriterer å gi hjelp der hjelpen best kan gis. Vi har en veldig høy andel ikke-vestlige innvandrere i Drammen, har tatt imot mange flyktninger over lang tid, og vi har store integreringsproblemer.

Han mener flyktninger fra Ukraina er enklere å integrere.

– Vi følger integreringsloven. Den er basert på at man skal bosette flyktningene der de har mest mulighet til å bli godt integrert.

– Så må jeg også si at når staten skal ta imot flyktninger fra FN som skal bosettes i Norge, så gjør jo staten akkurat det samme, og sier klart og tydelig hvilke nasjonaliteter man ønsker.

– Rasisme satt i system

Simon Nordanger er gruppeleder for Senterpartiet i Drammen. Han er tydelig på hva han mener om Helgheims utspill.

– Det er rasisme satt i system. Diskrimineringsloven, paragraf 6, er tydelig på at etnisitet ikke får lov til å ligge til grunn som forskjellsbehandling. Det er det dette er. Og forskjellsbehandling går på etnisitet, nasjonsopprinnelse, språk, farge og kultur, sier han.

– Dette har ingenting med rasisme og diskriminering å gjøre. Dette har med å prioritere innenfor fornuftige rammer hva er mest mulig å lykkes med, svarer Helgheim.

– Integreringsloven er én ting, Så kommer diskrimineringsloven utenpå, og diskrimineringsloven den er igjen festet i grunnloven, som er tydelig på at diskriminering ikke er lov, forklarer Nordanger.

Gruppeleder for Høyre i Drammen, Kristin Surlien, ser at de presser staten.

– Vi utfordrer den prioriteringen staten Norge gjør, og det er vi ærlige på, sier hun.

– Blir det et samlet Høyre som stemmer tirsdag kveld?

– I min gruppe, i Høyre, er vi 17 representanter, og innimellom 17 forskjellige meninger, men det er en del av den politiske debatten, og så må vi enes om forskjellige ting.

Sorteringssamfunn

Nordanger reagerer på at Helgheim sier «man snakker om hvem som er lettest å integrere».

– Så man skal forprioritere mennesker som man mener har en kultur som er lettere å integrere med enn norske? Altså, det er jo nesten ikke noe forskjell på dette og Sør-Afrikas apartheidregime som sa det at «du får ikke lov til å bade i badebassenget vårt fordi du har en feil farge, du kommer fra feil kultur», sier Nordanger.

– Bedømmer dere folk på bakgrunn av hvor de kommer fra, Helgheim?

– Nei. Staten gjør dette her på et veldig saklig grunnlag når man skal vurdere hvem som skal bosettes i Norge. Hvem har best mulighet til å bidra til god integrering i Drammen? Dette er en helt vanlig måte å tenke på innen forvaltningen, men det er noen som ikke helt har forstått hvordan det fungerer, svarer Helgheim.

– Denne politikken handler jo ikke om å ta vare på folk eller å integrere mennesker. Det handler om å sortere mennesker ut fra hvilken kultur man prefererer inn i det norske samfunnet, sier Nordanger.

Hør hele debatten her:

Betent sak

NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand kaller saken betent.

– Det er jo ikke meningen at dette er grupper som skal settes opp mot hverandre, og så er det jo en lokal prioritering som må skje.

Sand sier regelen er at kommunene skal si hvor mange flyktninger de kan bosette, og at det er et fordelingsspørsmål som gjøres fra IMDis side.

– Det er et kollektivt ansvar vi har som stat å ta imot de flyktningene vi har gjennom internasjonale avtaleverk og praktiseringen av det. Det er noe Norge må forholde seg til.

Han bemerker at i landets kommuner finnes forskjellig kompetanser og ulike forutsetninger for å kunne bidra til en god integrering av innvandrere med litt ulike forutsetninger.

– Men det at kommunene ønsker seg noe fremfor noe annet, det er jo det som gjør denne saken betent.

Tirsdag skal saken sluttbehandles i kommunestyret. Innvandrerrådet vil i forkant arrangere en protestaksjon på Bragernes torg.