Teksten er hentet fra Joh. 7, 37 - 44.
Jeg satt for et par uker siden å så på TV hvordan Pål Anders Ullevålseter presset sykkelen sin gjennom ørkenen slik at sanden føyk mens bensinrøyken sto rett opp. Jeg ble tørst bare av å se på. Nå har nok dette motorsykkelesset ordnet med drikke for både seg selv og den tørste sykkelen han satt på.
Men tenk hvordan menneskene som lever i slike omgivelser er avhengig av vann. Ikke rart at vannet fikk en symbolsk betydning og tørsten ble metafor for lengselen etter selve livsgrunnlaget. Slik også i Israel på Jesu tid.
Og i Johannesevangeliets 7 kapittel leser vi hvordan Jesus benytter seg av dette midt i Løvhyttefesten. Da bar de vann hver dag en hel uke, fra Siloadammen opp til templet i Jerusalem. Vann og vannets livgivende funksjon står i sentrum, og midt i dette sto Jesus fram og ropte: "Den som tror på meg, fra hans indre skal det renne strømmer av levende vann!" Det er ikke nok å bære – du må også være – noe for dine medmennesker!
Du og jeg.
Enhver liten handling som gjør et menneske godt - enhver stor aksjon som kjemper frem rettferdighet og fred er menneskelige vitnesbyrd om at verdens skaper vil kjærlighet, vil rettfer­dighet, vil fred, vil at levende vann skal gi næring slik at det gode vokser fram.
Ingen tvil om at mennesker er vitner.
Hva slags vitne er jeg? Ikke bare som menneske - men som kristen? Og, ikke først og fremst med ordene mine - men med livet mitt?
De som har greie på kroppspråkets funksjoner, har lært oss at vitnesbyrdet vårt er mer enn det vi sier, det er det vi er.
Er jeg glad jeg er frelst? Eller er det bare noe jeg sier? Når jeg er ute blant folk, ser de da en som har møtt Jesus i sitt liv, eller bare en som har hørt om Jesus i sitt liv?
Jeg tror alle kristne opplever hvordan Kristusengasjementet svinger, og hvordan livet, - og ordene snarere vitner om andre prioriteringer enn Guds.
Og hva så?
Det er da dagens bibelord kommer til oss - med løfte fra Gud:
"Den som tror på meg, fra hans indre skal det renne strømmer av levende vann!"
Du behøver ikke være rørlegger for å forstå hvor viktig koblingen til vannkilden er for å få springen til å renne!
I Guds nærhet - der skapes ditt vitnesbyrd om Gud.
Og når Kristustroen min kobler meg til Gudskilden, skapes vitnesbyrdet i meg, vitnesbyrdet som virker som vann på våre omgivelser! Og husk – det er dagen i dag som bærer frøene til morgendagens blomster!
Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Anders Wyller synge Ketil Bjørnstads "Som en hjort skriker etter rennende bekker".