Vennskap er å ha noe sammen. Nærhet og fellesskap er verdier som er viktige og som bærer oss gjennom livet. Når de settes på prøve, rystes vi.
Da vet klarere hva det er verdt å ha venner å bry seg om, stole på og være gjensidig trygg på. Vennskap som varer, bygger på gjensidighet. Det ryker når det bare er den ene parten som yter.
Men likevel erfarer vi at det kan gå skeis. Den ene kan bli dominerende, krevende og styrende. Misforståelser bygger seg opp. Da brister vennskap, innenfra. Vennskap er å ha noe sammen.
Den stille uken, når vi følger Jesus på veien mot Via Dolorosa, smertens vei, da får vi se inn et sterkt vennskap som brytes og prøves. Sammen med sine 12 venner har han vandret dag etter dag. De har delt sorger og gleder og kommet veldig nær hverandre.
esus har forsøkt å lære dem gjennom ord og opplevelser, så de kan fortsette å fortelle sant om Gud etter at han er borte. Gjennom samtaler og liknelser har han formidlet om Guds rikes hemmeligheter. Nå er det siste fase – det er tid for farvel.
Som vi gjerne gjør, samler han sine venner til et måltid i avskjedens og kjærlighetens tegn. Stemningen er fylt av vemod, og scenen er sterk og fortettet. Noe skjer som var ventet: Det var påskemåltidet som skulle feires etter jødisk skikk og tradisjon.
Det kjente de. Men det uventede skjer også: For Mesteren går inn i tjenerens sted og tar til å vaske sine venners føtter. Han tar plassen til den laveste.
Slik viser han sin hengivenhet og kjærlighet. Slik blir han et eksempel for sine venner og et forbilde for oss som har fulgt etter. Men det er vanskeligere å ta imot enn å gi. Det er lettere å yte enn å nyte. Det erfarte Peter.
Som den sterke og impulsive er han raskt ute: Aldri i livet om du skal få vaske føttene mine. Ikke vanskelig å forstå Peter. Om han ikke hadde skjønt alt om sin Mester, var han overbevist om at det var ulikhet i rang og verdighet, tross for deres vennskap.
Fotvasking var fornedrende for Peter.
Han lærer enda en ny lekse: Jesus formidler hva vennskap og kjærlighet bygger på: Gjensidig å ta imot og gi til hverandre. Han ønsker ikke underdanighet og underkastelse, men frihet og likeverd.
I Johannes - evangeliet, kap. 13 står det slik: Peter sier: Herre, vasker du føttene mine?
Jesus sier: Hvis jeg ikke vasker føttene dine, har vi ikke lenger noe sammen.
Jesus kaller sine disipler for venner. Han vil også være venn med mennesker i dag. Han vil gi oss den største av alle gaver – sin ubetingede kjærlighet og nåde. Han gir – uten at vi har gitt noe først – det er vanskelig for oss, som det var det for Peter.
Hvor blir det av gjensidigheten?
Vi gir nok når vi gir han vår tillit, til at han vil oss det beste og at vi stoler på at det er nok. Hans venner i dag som den gangen utfordres til å gi dette videre: han gir oss et nytt bud at vi skal elske hverandre slik han har elsket oss.
Han vil at vi skal ha noe sammen. Han vandret smertens vei – Via Dolorosa – for at vi fortsatt kan ha det – i dag og alle dager.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.