Teksten er hentet fra Tess. 1, 1-4.
Jeg skulle få tilbakemelding på et prosjektarbeid. Veilederen min sa at det ikke var noe å si, for det var bra. Men jeg trengte å få noe konkret å forholde meg til, så jeg spurte på nytt; om hva som var bra og hva som var mindre bra. Etter en stund kom veilederen med et par bemerkninger om noe som kunne vært annerledes. Og det var det.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det: For hver negativ ting du sier, må det være minst 10 positive. Forholdet skal være 1/10. Og når du gir tilbakemelding på noe, begynn alltid med det positive. Det kan høres litt dillete ut for noen av oss, men likevel merker vi stadig vekk visdommen i det. Det er mye lettere å lytte til råd fra en som også ser våre sterke sider. Og det gir mot og lyst til å prøve igjen, hvis det som funka bra blir sett og verdsatt.
Paulus skjønte det. Ikke mange taler med sånn autoritet som Paulus. Det er noen av oss som synes han kan være ganske skarp i kantene til tider. Men han er sin posisjon som leder og veileder svært bevisst. Når han nå setter seg ned for å skrive brev til tessalonikerne, da har han både oppmuntring og veiledning på agendaen. Og hør hvordan han åpner:
"Vi må alltid takke Gud for dere, brødre. Det er bare hva rett er, for troen vokser stadig hos dere, og den innbyrdes kjærlighet blir større hos hver og en av dere. Derfor kan vi med stolthet tale om dere i de andre Guds menigheter på grunn av den utholdenhet og tro dere viser midt i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle."
Han begynner med skryt. Realt skryt. Tessalonikerne heies fram. Jeg ser for meg en Paulus som går omkring og skryter av dem i øst og vest, og nå lar han dem få vite at det er det han gjør. Det høres oppløftende ut. Det er vel få ting som er så tilfredstillende som å få høre via andre at noen snakker godt om oss. Kanskje er det en kristen oppgave, - å skryte litt av folk?
Tessalonikerne får skryt for tro, kjærlighet, styrke og utholdenhet. Jeg tenker at det måtte være fantastisk, å få skryt for nettopp dette. Ikke så målbart alltid, men utrolig viktig. Kanskje aller viktigst? Tro, kjærlighet og utholdenhet. Ja, det er noe å jobbe mot.
Like fullt er jeg glad for at skrytet får en ramme. For når vi skal være helt ærlige, er det vel ikke alltid at verken troa, kjærligheten eller utholdenheten vår fortjener å bli gjort til gjenstand for offentlige taler. Da er det bra at hilsenen er mer enn skryt… Og la oss høre hvordan Paulus innleder skrytet: "Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, som har sitt liv i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus!"
Livet deres plasseres i Gud. De er hos den treenige Gud med hele sitt liv. Og så får de fred, og nåde. Fred og oppreisning, tilgivelse, nye sjanser. Det er oppmuntrende. Det er noe med det… Å skryte og heie hverandre fram, men å minne om Guds kjærlighet og tålmodighet også. Dét er en slitesterk hilsen.
Vil du skrive e-post til Marita Sørheim, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Elisabeth Ødegård Widmer som solist i sangen "Du vet väl om at du er värdefull".