Teksten er hentet fra Rom. 8, 33-39.
Det er ikke så mye jeg husker fra søndagsskolen. Men tre ord sitter som spikret: Gud er god. Gamle Karen Nilsen, som kanskje slett ikke var så gammel som vi ungene trodde, avsluttet alltid søndagsskoletimen med å si: Husk at Gud er god! Så det husker jeg. Dessuten fortalte hun en historie som brente seg fast.
Det var under krigen. En familie måtte rømme fra gård og grunn. Uten mer enn det de gikk og stod i, banket de på en fremmed dør. De fikk slippe inn og fortalte om det grusomme de hadde opplevd. Men moren som nettopp hadde mistet hjemmet sitt avsluttet med å si: Gud er god allikevel.
Gud er god allikevel. Det kan virke nesten lettvint. Litt for lettkjøpt. Akkurat som om Gud var høyt hevet over deres vanskeligheter, og at troen på Gud ikke angår livet her og nå.
Men det hun sa kan også være uttrykk for en dyp erfaring av Guds nærvær og kjærlighet når alt annet går tapt. Både Bibelen og historien er full av beretninger om mennesker som har opplevd Guds godhet aller sterkest i tider da det gjorde vondt.
Nå, de siste ukene, har vi sett noe av det samme på TV. Det har vært sterkt å følge reportasjene fra New Orleans. Vi har fått møte mennesker som har mistet hus og hjem og alt de eide. Noen av dem leter fremdeles etter venner og familiemedlemmer som er savnet. Men likevel er det flere som har sagt: Vi er i Guds hender. De har grått og bedt og klaget. Men også sunget og takket Gud for hans godhet midt i alt.
For slik er den Gud vi kjenner og tror på. Han lar oss ikke alltid slippe unna ulykker og lidelse. Og ingen av oss unnslipper døden. Den kommer. Men midt i denne dødsmerkede verden, når vi har det hardt og livet virker håpløst, da er han hos oss med sin kjærlighet, fornyer håpet og gir nytt mot.
Det slike erfaringer som får Paulus til å skrive slik han gjør mot slutten av det åttende kapitlet i Romerbrevet:
«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Midt i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss. For jeg er fullt viss på at verken død eller liv, verken det som nå er eller det som kommer eller noen makt skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»
Denne dagen var det noen her i landet som ikke orket å stå opp av senga. Angsten fikk overtaket. Mange andre kjempet seg inn i dagen, i kamp med mismot og ensomhet. Hos dem var Gud. I Niger og flere andre land våknet mange med skrikende sult, kanskje til sin siste dag. Heller ikke de står utenfor Guds kjærlighet.
Flere steder i verden blir mennesker forfulgt for sine meninger og sin tro, andre lever under trusselen fra krig og terror. Fattigdom er slett ikke blitt historie. Mange lever i stor nød. Men ikke noe av dette, verken nød eller angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd kan skille oss fra Kristi kjærlighet.
Kjærligheten viser seg jo – også mellom oss mennesker – når noen blir værende hos den som lider. Når noen går sammen med deg inn i det vonde, og holder deg tett inntil seg. Og slik er Gud. Han er kjærlighet, og viste det ved selv å lide.
Ha en god dag. Og husk - Gud er god!
Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører gruppa Vadested framføre sangen ”Han er her” - en irsk folketone med tekst av John Bell.