Teksten er hentet fra Joh. 1, 14-18.
Søndagsskolen skulle delta med opptrinn på familiegudstjenesten. Mitt barnebarn, som var fire år gammel den gangen, skulle spille selveste Jesus som etter oppstandelsen kommer til redde disipler. Jakob hadde to setninger han skulle klare utenat.
Den ene var i lengste laget for ham: ”Salige er dere som ikke ser, men likevel tror.” Foreldrene strevde med å få han til å huske den lange setningen, men han stoppet alltid etter første ledd ”Salige er dere som ikke ser”. Og det ble jo helt galt.
Spente foreldre og besteforeldre satte seg til i kirken. ”Disiplene” i alderen 3 til 5 år satt samlet på gulvet foran alteret. Plutselig kom det en liten skapning innhyllet i en lakenbit frem på gulvet. Det var Jesus. Høyt og tydelig og med den tynneste ”l” du kan tenke deg - den har han arvet etter meg - lød det: ”Fred være med dere alle!”
Litt etter følger han opp med: ”Salige er dere som ikke ser.” En kunstpause. For foreldrene var sikkert sekundene som minutter før han fortsatte veslevoksent: ”Men likevel tror”. Da gikk det et skøyeraktig smil over ansiktet. Han klarte det !
Å spille Jesus eller å fremstille ham i kunsten, har mange forsøkt. Vi vet ikke helt hvordan Jesus så ut, men vi kan danne oss et ganske godt bilde av ham. Når det gjelder Gud, så er det verre. Hvordan er Gud ? Andaktsordet til oss i dag gir oss svar. Der står det: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”
Vil du vite noe om Gud, så studér fortellingen om Jesus. Ikke noe annet sted i verden enn i Ham er det mulig å se hvordan Gud er. Bare en eneste kan stå som vitne om Gud: Jesus, han som ble kalt for Ordet. Akkurat slik som et menneskes ord til syvende og sist avdekker menneskets vesen, slik har Jesus avdekket Guds vesen.
Gud ble menneske i Jesus. Han så ikke bare ut som et menneske, men han ble menneske. Han tok bolig iblant oss på et bestemt geografisk sted til en helt bestemt tid. ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet,” skriver evangelisten Johannes.
I en av kirkene i Danmark er hele koret fylt av et eneste stort bilde med et motiv hentet fra tilbedelsen omkring Gud. Når man ser bildet nedenifra kirken, er nesten alt på bildet synlig, unntatt én ting: Guds ansikt. Hvis man skal se ansiktet maleren har laget der oppe under kuppelen, må man opp til alteret, og aller helst knele.
Det er først når vi kneler for ham at vi ser Guds milde ansikt. Jesus har vist oss hvem Gud er. Ingen har sett Gud, men slik som Jesus var, slik er Gud. Full av nåde og sannhet. ”Gud er hellig og nådig. Denne Gud er det Jesus har vist oss. Han vil jeg tro på. Som mitt lille barnebarn sa det i kirken: ”Salig er dere som ikke ser, men likevel tror!”
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Haslum minising synge "Lovsyng Herren, han er nær".