Teksten er hentet fra Ef. 4, 1-3.
Leiligheten var liten og ikke alt for velstelt. Han som bodde der var en kjernekar, men bar preg av at alkohol hadde ødelagt mye av livet.
Nå hadde han vært tørrlagt i to år. En havarert barnetro var i denne tiden vekket til live som voksentro.
Han trengte fellesskap, han som alle oss andre, og var takknemlig når noen kom på besøk. Det var godt å ha noen å tro sammen med. Veien til kirken var fortsatt for vanskelig, selv om han var trygg på at han var et Guds barn. Han kjente seg litt for rufsete, selv om han visste at vi andre som gikk i kirken også bar på det som var mislykket i våre liv, selv om det ikke syntes så mye utenpå.
Et av besøkene kommer jeg aldri til å glemme. Han ba meg om å åpne kjøkkenskapet og ta ut et stort kaffeglass. Jeg ble overrasket da jeg så at glasset var ikke fylt med pulverkaffe, men med mynter. "Jeg er ikke så god til å fylle ut giroer og slikt," sa han. "Kunne du tenke deg å gå på posten for meg å sende disse pengene til dette kontonummeret?"
Han rakte meg en avis der kontonummeret stod sammen med en orientering om behovet for penger til bibelspredning. Glasset var stort og det var fullt. Jeg ble imponert. Når jeg spurte litt mer om pengene sa han: "Det hender at jeg våkner opp mitt på natta og kjenner suget etter alkohol. Da gjør jeg to ting. Jeg har snora i Bibelen min liggende der det står: "Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke."
Først leser jeg det. Så tar jeg noen mynter og legger dem i høyre lomme. Så plukker jeg pengene ut av lomma, drar hånda med pengene i over magen, mens jeg sier: Nå drikker jeg! Og så putter jeg dem i venstre lomme. Deretter havner pengene på kaffeglasset. Nå kan pengene brukes til noe godt i stedet for at jeg bruker dem til å ødelegge livet mitt enda mer.
På veien til posthuset hadde jeg mange tanker i hodet og følelser i kroppen. Det var ikke denne karen jeg først og fremst hadde tenkt på når jeg i Bibelen hadde lest om "å kjempe troens gode strid." Ei heller når jeg hadde hørt dagens tekstord fra Efeserbrevets 4 kapitel, der Paulus oppfordrer oss til "å leve et liv som er verdig den omvendelsen vi har fått."
Denne dagen hadde jeg møtt en kristen bror som på mange måter hadde et liv som var gått i stykker. Men han kjempet på sin måte troens gode strid. Midt i alle nederlag bar hans liv preg av omvendelsen. Kanskje mer enn livet til han som fikk oppdraget med å bringe pengene i kaffeglasset til postkontoret og fylle giroen ut på riktig måte.
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Salmen "Kjære Gud, når eg bed" blir sunget av en korgruppe - ledet av Martin Alfsen.