Jeg var ivrig på søndagsskolen. Jeg gikk så ofte at jeg fikk mange stjerner på kortet mitt. Det var særlig fortellingene i Det gamle testamentet som fasinerte meg, sier TV-mannen Tore Strømøy.
Han er opptatt av gode historier og sier det er mange gode fortellinger i Bibelen. Søndagsskolelærerne brukte flanellograf, og det gav ham mange gode minner fra søndagsskolen.
I samtalen med Helge Gudmundsen tar de utgangspunkt i fortellingen om "Den fortapte sønn". Det var han som reiste hjemmefra og brukte opp arven sin på kort tid. Så vendte han hjem og ble godt tatt imot av faren sin.
Det var litt av en gjenforening mellom far og sønn i Jesus-fortellingen. Dette opplever jeg også i den serien jeg lager for fjernsyn, sier Strømøy.
Han sier at hans erfaring er at folk som er kommet bort fra hverandre, trenger hjelp til å takle situasjonen når de møter hverandre etter mange år.
Det er heller ikke sikkert at at de gode følelsene kommer fram. Men de som kanskje lengter etter hverandre, får mange ganger en sjanse til å møtes. Så har de i alle fall prøvd, sier han.
Her er det ordet "tilgivelse" kommer inn. Den som kan tilgi, er det "sterkeste". Tilgivelse er et nøkkelord.
Jeg blir nok berørt av det som skjer, men jeg må være rasjonell og prøve å sette meg selv til sides, sier Strømøy. Min jobb er å være en katalysator - en som er til stede og hjelper folk til å gjenoppta kontakten.
Alle dem jeg får hjelpe, er like viktige. Derfor er det ingen historie som er helt sepsiell. Hver enkelt historie har sin egen bakgrunn.
Jeg syns faren til den fortapte sønnen gjorde det eneste riktige. Om jeg hadde vært i samme situasjon som han, ville jeg ha gjort det samme. Det er blant annet det er far er til for. Om jeg ikke hadde hatt noen gjøkalv, ville jeg kanskje ha tatt fram biffen, Strømøy. Da hadde det blitt fest!
Den hjemmeværende sønnen som "murret", han ville nok ha tenkt annerledes om han selv hadde vært far!
Skrevet for nett av Helge Helgheim.