Teksten er hentet fra Matt. 20, 25-28.
I dag heises det flagg i Norge.
Hvorfor det egentlig?
29. juli – hvilken dag er det?
I katolsk tid var ingen i tvil her til lands. Det var Olavs dag. Olav den hellige. 29. juli ble han brutalt stukket ned i det kjente slaget på Stiklestad – og da begynte merkelige ting å skje.
Underberetningen er mange. Erkebiskop Øystein samlet en del av dem i en bok om Olavs lidelser som ble lest i gudstjenesten. Det ble sunget om Olav i kirkene.
Pilegrimer strømmet til Nidaros fra de fjerneste steder i Europa.
I dag feires Olav igjen i mange grender og byer.
Den nye feiringen begynte for alvor ved tusenårsminnet i 1930.
Men allerede en generasjon tidligere hadde Bjørnstjerne Bjørnson talt Olavs sak. Vi trengte han som et nasjonalt symbol. Som et samlingsmerke for frihet og selvstendighet.
I dag er vi kanskje mindre opptatt av denne nasjonale siden ved Olavsfeiringen. Vi kan tvert imot ta fatt i hans internasjonalisme.
Hans betydning for enhet og fellesskap mellom mennesker.
For Olav selv var litt av en internasjonalist.
Hans virke i Norge kan ikke forstås uten å ta med at han hadde lært mye om nye og annerledes verdier mens han var viking i utenlandsfart – både i øst og i sør.
Og etter at troen på hans mirakelkraft virkelig tok av i årene etter slaget på Stiklestad, så ble han for alvor en internasjonal helgenskikkelse. Vi finner Olavskirker og Olavsbilder ikke bare i våre naboland, men så vel i England som i Betlehem.
Enhet og fellesskap. Vi aner en ny dimensjon i dette nettopp på denne dagen da kristne fra alle leire samles om Olsokfeiringen her til lands.
Olav tilhørte den katolske tro. Han ble helgen i et katolsk trosunivers. Derfor ble han utestengt der andre trosretninger overtok.
Grensene var skarpe og fiendskapet hardt. Men nå er det ikke sånn lenger. En helgen har kommet tilbake. Og vist oss sammenheng og linjer i historien.
Slik sett er Olavsfeiringen en del av en sterk strøm vi ser i dag. Mot større forståelse mellom de forskjellige kristne trosretninger og tradisjoner. Det er det all grunn til å feire!
Gjerne med flagg og tilstelninger. For kirkens tro har så altfor ofte og så altfor lenge blitt brukt til å sette skiller og skape ufred og hat.
Krigerkongen ble helgen. Voldsmannen fredsbærer. Herskeren - tjener. Ingen ting av dette hadde vært mulig om vi ikke hadde kjent den stor fortellingen om han som en gang gav sitt liv på korset 1000 før Olav.
Derfor er hovedordet for denne Olsokdagen ikke et stykke fra Passio Olavi men fra Jesu munn:
"Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange".
I dette ordet finner de store Olavsordene om frihet, og om enhet og fellesskap sin dypeste klangbunn.
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.