Teksten er hentet fra Matt 7, 28-29.
Jeg tror Jesus likte å overraske: Forventinger ble gjort til skamme på mange måter der han var til stede: Enten fordi han formidlet noe om tro og om Gudsriket som på en uvant måte rørte ved hjerter og hode hos de som hørte ham. Andre ganger overrasket han ved hvilke mennesker han valgte å omgi seg med eller bli med hjem.
Dessuten gjorde det inntrykk å se hvordan han møtte folk; De andre ville avvist, de lyttet han til og ga dem omsorg. Hva er det med denne mannen? I teksten står det.. "Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære." Det er Matteus som har stått på sidelinja og observert reaksjoner på Jesus. Hørt kommentarer kanskje; Hva er det med denne mannen? Han er jo helt annerledes enn våre skriftlærde; han underviser jo med myndighet?
Jesus gjorde nok folk forvirret, men han gjorde ikke ting komplisert. Han var tydelig uten å miste varmen. Han var enkelt og konkret ? uten å bli banal. Dessuten hang liv og lære sammen hos Jesus ? og det ble ofte vanskelig for omgivelsene hans. Han kom ikke bare med store ord ? han gjorde noe!
Det er fascinerende å lese om Jesus i Bibelen - og litt skummelt. For han er dønn radikal, og det å bruke tid med ham - det kan vi gjøre ved å prate med ham i bønn og lese om ham i evangeliene, vil gjøre noe med våre liv. Det å lytte til og bli kjent med Jesus gjorde noe med mennesker som kom nær ham da han trasket rundt i datidens Jødeland.
De ble slått av undring og så gikk de en av to veier: Nærmere Jesus for å slå følge med ham og disippelflokken hans eller lengre unna, fordi det å gå nær ville bety endringsprosesser de ikke våget. Vi står egentlig overfor det samme valget i dag. Skal vi våge å nærme oss Jesus?
Det har vært tider i livet mitt da det har vært fristende å trekke seg unna den Jesus jeg møtte og ble begeistret for som tenåring. Undringen har vært der. Fascinasjonen av læren hans også. Men det er ikke alltid enkelt i den vestlige, materialistiske verden å leve nær hansom ikke hadde en sten han kunne lene sitt hode til.. Og som kanskje ikke ville ha det heller, fordi det var noe annet som var viktigere; relasjonene og hans frelsergjerning.
Men jeg trekker meg ikke; Jeg blir stående i en erkjennelse av at Jesus er helt annerledes enn meg - han er jo Gud. Men at ved å holde meg nær til ham, kan jeg hente det jeg trenger for både tid og evighet. For hverdagen her og nå henter jeg en stadig undring, hjelp til å korrigere mitt frynsete verdensbilde og alt jeg trenger for å si at dagen i dag er meningsfylt.
For evigheten henter jeg frelse og tilgivelse fra han som ikke bare hadde en lære en kunne undre seg over, men som altså gikk lenger enn som så. Han handlet: Jesus valgte å dø for oss for at vi skulle få tilgivelse og evig liv. Hva er vel mer forunderlig enn det?
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.