Teksten er hentet fra Tit..3, 4-7.
Noe av det som virkelig gjør meg fortvila – og forvirra – er når folk på en eller annen måte gir uttrykk for at de ikke er bra nok for kirken. Når jeg merker at det de dypest sett forventer, er fordømmelse - fra meg og kirken for øvrig - for sin livsførsel, tenker jeg som oftest – litt panisk; "Hvorfor tror de at det er sånn…?"
Svaret er som oftest skremmende nær; Det er sånn de har erfart det – eller de har hørt om noen som har erfart det… Andre møtt kirkens omsorg, men det er vel slik at de negative og sårende erfaringene får de lengste og mest seigliva røttene…
Jeg vet at kristne opp gjennom tiden har kommunisert ganske klønete om troens sentrum. Vi har en historisk arv som det ikke bare er grunn til å være stolt av. "Kristne tror de er bedre enn andre", har jeg hørt sagt. Nylig leste jeg et avisinnlegg der skribenten tok utgangspunkt i at "kirken er for de prektige". Det er langt fra den virkeligheten jeg lever i. I den menigheten der jeg går, er det mange som strever med livet som møtes rundt nattverdbordet hver søndag. Selvsikkerheten er trua hos de fleste.
Dommen over eget liv er vanligvis mye strengere enn dommen over andres. Dagens tekst er balsam for sjelen; "Men vår Gud og frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart. Og han frelste oss, ikke på grunn av våre gode gjerninger, men fordi han er barmhjertig…"
Dette er troens grunnlag. Det er ikke sånn at livet var en slags balansevekt med gode gjerninger på den ene siden og negative handlinger på den andre… Hvis målet var å få flest gode gjerninger slik at vektskåla ble tyngst på den sida, ville livet – og kristenlivet – blitt tungt å leve. Men nå er det ikke så håpløst. Jesus er raus med oss!
Det begynner ikke med hva vi får til og kan vise til av gode gjerninger. Det begynner med hans barmhjertighet. Med hans godhet og kjærlighet. Derfor er det plass til alle slags folk i Guds nærhet – og i kirken. Til Gud får vi komme med sårene våre; med mislykketheten og de brutte relasjonene, med de kampene vi føler at vi taper og med skammen og skyldfølelsen.
Hos ham får vi motta tilgivelse og helbredelse; I sin godhet hjelper han oss til å rette ryggen og heve blikket. Ikke arrogant over de som ikke er en del av det samme fellesskapet – men i trygghet om at det er greit å være meg.
Det er et slags dobbelt budskap i dagens tekst. En invitasjon til deg som mener å vite at kirken er for de prektige. La meg si det sånn: Det er ikke Bibelens ord. Det er leit hvis du har oppfattet det slik, men sannheter er altså en annen.
Din utfordring er å våge å tro at Gud la til rette for at du skulle bli frelst; "ikke på grunn av dine gode gjerninger, men fordi han er barmhjertig…" Dernest gir denne teksten en utfordring til deg og meg som definerer oss innafor; Mennesker rundt oss trenger faktisk din og min barmhjertighet for å forstå at kirken ikke er for de prektige – hvem nå enn de måtte være.
Det er et slags dobbelt budskap i dagens tekst. En invitasjon til deg som mener å vite at kirken er for de prektige. La meg si det sånn: Det er ikke Bibelens ord. Det er leit hvis du har oppfattet det slik, men sannheter er altså en annen.
Din utfordring er å våge å tro at Gud la til rette for at du skulle bli frelst; "ikke på grunn av dine gode gjerninger, men fordi han er barmhjertig…" Dernest gir denne teksten en utfordring til deg og meg som definerer oss innafor; Mennesker rundt oss trenger faktisk din og min barmhjertighet for å forstå at kirken ikke er for de prektige – hvem nå enn de måtte være.
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.