Teksten er fra Joh. 6, 24-36.
Når vi i fastetiden lar oss utsette for fortellingene om andre menneskers lidelse, er det ikke underlig at behovet for en handlekraftig og mektig Gud reiser seg hos oss. Vår tid roper ofte på den sterke leder og de raske løsninger for å ordne opp i urett og undertrykkelse. Det er lett å forstå at jødefolket på Jesu tid lengtet etter en kraftfull leder som kunne kaste de romerske okkupantene ut, helbrede de syke og sikre fred og arbeid med gode levekår for alle.
Det er naturlig at folket ville ha et tegn som viste at Jesus faktisk hadde makt og handlekraft til å gi dem den frihet de lengtet etter. Derfor spør de Jesus hvilke tegn han gjør som setter dem i stand til å tro på ham – og henviser Jesus til hvordan Gud ga dem brød fra himmelen den gang de holdt på å forgå i ørkenen.
Men Jesus gir dem ikke svaret de vil ha. Vi hørte i går hvordan han trakk seg tilbake når de ville gjøre ham til konge. I dag radikaliserer Jesus dette ved å si at det eneste tegnet de vil få er Ham selv. Jesus er det guddommelige tegnet på at Gud ikke har overlatt de undertrykte og sultne til seg selv. Jesus selv er brødet Gud sender fra himmelen.
Slik folket den gang ble drevet inn mot Jesus når de søkte tegnet på himmelens krefter virksomme i deres hverdag, blir også vi i vår fastevandring drevet inn til Jesus. For Gud gir oss ikke noe annet svar enn Jesu liv, død og oppstandelse. Det er i Jesu kamp med ondskapen, hans solidaritet med alle dem som lider, Gud forteller til alle oversette, forslåtte og sultende mennesker at Gud selv lever og kjemper i dem og med dem, helt inn i døden.
Slik løfter Gud dem og oss opp til herlighet i vår litenhet, slik bekrefter Gud den verdighet skapelsen gir oss som avbildet av Gud selv i historien og verden, nettopp når vi føler oss mest Gudsforlatt.
Men Jesustegnet er ikke bare korset og den lidendes guddommelige verdighet. Jesustegnet er også fortellingen de oversette kvinnene brakte til mennene i disippelflokken: Graven er tom. Den lidende Jesus har gitt tegnet de alle trengte: Oppstandelsen fra de døde. Jesus har seiret.
Det var umulig for folket å forstå hvordan de skulle få del i dette levende brødet. Men vi vet det. Vi er fortalt det. Når vi kneler sammen og mottar den korsfestede og oppstandne i brød og vin, får vi del i det tegnet Jesus gir. Tegnet som har vært det samme gjennom disse 2000 årene og som er det samme for alle dem som mottar det i vår tid, uansett folk og kultur, sosial klasse eller etnisk tilhørighet.
Tegnet som skaper et fellesskap som samler mennesker på tvers av tid og rom, fra alle tide og alle steder. Tegnet til liv og herlighet. Jesus Kristus, livets brød.
Vil du skrive e-post til Atle Sommerfeldt, så kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører SKRUK synge "Såkorn som dør i jorden".