Teksten er hentet fra Jes. 6, 1-8.
Jesaia må være alle menighetslederes drøm! Alle organisasjonsledere, musikk-korps-ansvarlige og loppemarkedgeneraler er jo på stadig jakt etter typer som Jesaia. Vi møter han i det gamle testamente, og nøyer vi oss med å lese ett enkelt vers, framstår han som en positiv, flott fyr som står først i køen når Gud spør etter noen som frivillig kan "gå for oss"… «Se, her er jeg. Send meg" svarer Jesaia – villigheten selv. Eller hva?
Når jeg leser mer av Jesaias historie, slår det meg at det først og fremst er et takknemlig hjerte som driver denne mannen. Jesaia har sett avstanden mellom Guds uendelige storhet og egen utilstrekkelighet. Han fortviler. I den situasjonen er det han hører med hele hjertet: "Din skyld er tatt bort, din synd er sonet."
Da utløses det takknemlighet og frivillighet hos Jesaia.
Innimellom spørres det etter vår frivillighet. Det kan være menigheten som trenger en tjeneste – eller korpset som har behov for hjelp til loppemarkedet, nærmiljøet som trenger natteravner. Det er lett å si nei. Bekvemmeligheten tar overhånd. Vi håper at noen andre - noen med bedre tid og færre forpliktelser - kan stille. Men det finnes få med bedre tid. Faktum at vi har 24 timer i døgnet til rådighet alle sammen. Og forpliktelsene er mange – for de aller fleste av oss.
Hva med å snu tankegangen litt? Vi kan vise takknemlighet ved å gjøre en innsats. Kanskje du skal si ja til dugnad i skolekorpset motivert ut fra takknemlighet fordi du selv eller ungene dine har så mange fine minner fra tida der? Eller melde deg som natteravn i takknemlighet for at egne barn kom gjennom en turbulent tenåringstid uten store skrammer.
Eller fordi det var noen der da syttenåringen din ble spart fordi en voksenperson var på rett sted til rett tid? Korps, idrettslag, barne- og ungdomsklubber har betydd enormt for det norske folk. Kan hende vi ikke alltid får tak i hva det egentlig har betydd? Ting tyder på det når en ser de samme bevegelsene slite med å få vekket frivilligheten i flere enn noen få…
Jesaias takknemlighet begrenset seg ikke til en bevegelse og positive opplevelser. Hans villige hjerte ble motivert av noe enda dypere: Jesaia hadde fått tilgivelse for alt som hadde kommet på skjeve i hans liv: Sviket og ordene som aldri skulle vært sagt. Fra den erfaringen steg det et rungende JA: Her er jeg, Gud, send meg…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører salmen "Å leva det er å elska" fremført av Marianne og Tone Heidi Borhaug.