For meg har jula alltid vært dyrenes høytid. Norsk jul handler om kanefart og dompap og fuglenek og kråke på skigarden.
Vi setter grøt på låven til nissen, men alle vet at det er smågnagerne som forsyner seg. Og i stall og fjøs har det på norske gardsbruk alltid vært tradisjon med en ekstra forrasjon på julekvelden.
Juleevangeliet og julesangene forteller om okse og esel og sauer og små hvite lam. Barnet som kom julenatt, var omkranset av dyr og mennesker.
Dyrene er noe av det fineste Gud har gitt oss. Jeg kan ikke tenke meg livet på jorden uten dyrene. Noen av dem er endog mer glad i mennesker enn i sin egen rase. En hund vil jo heller ha et menneske som sin næreste venn, fremfor en annen hund.
Jeg har møtt mange mennesker som har et nærere forhold til dyr enn til andre mennesker.
Min hund er like glad i meg når jeg er sur og har en dårlig dag. Om jeg har forlatt den og latt den være alene i mange timer, møter den meg ikke med surhet eller kritikk, men bare med ren gjensynsglede.
Jeg traff en dame for en tid siden som var så deprimert fordi hunden hennes var død. Jeg må si jeg skvatt i stolen da hun sa rett ut:
"Jeg har sørget og grått mer da hunden min døde, enn da mannen min døde."
Jeg har aldri hørt noen snakke om dyrene i en preken i kirken eller i en andakt i radio.
"Har dyrene sjel?" spurte maleren Theodor Kittelsen da han tegnet dem. Og han lot tegningene svare "ja".
Noen dyr har karakter, personlighet, evne til å oppleve glede og skam. De har et indre liv, øynene deres eier sjel og skjønnhet.
Vår tid er ond mot mange dyr. Det er snakk om politisk ondskap når dyr transporteres så lange veier til de store sentralslakteriene at en viss prosentdel dør underveis.
Jeg har lyst til å bruke disse morgenminuttene til å takke Gud for dyrene. De gjør jorden vakker.
Jeg takker for fuglenes sang, for husdyrenes levering av melk og egg, for min hunds lojalitet og for dette som Henrik Wergeland så fint formulerer:
"Min katts milde stryken mot mitt kinn, utsletter alle hjertesår."
Når Gud en dag krever oss til regnskap, skal det komme for en dag om vi var dyrevenner eller dyremishandlere.
Kanskje dyrene trenger flere venner, hjelpere og forsvarsadvokater enn de har i dag?
Mot menneskelig likegyldighet og ondskap er de maktesløse. Det kan sies noe vakkert og sant om mennesker som behandler sine husdyr godt.
Burhøns leverer dårlige egg med tynt skall og blek plomme. Frittgående høner kvitterer for det gode liv med mørkebrune egg med tykt skall og mørkegul, smaksrik plomme.
Jula er også dyrenes høytid. De er tilstede fra første øyeblikk. I dag har vi minnet hverandre om at vi skal tenke godt om, og stelle godt med, dyrene hele året.
Hva Gud er for et menneske, er et menneske for et dyr.
Send e-post til Karsten Isachsen ved å klikke her.
* * * *
Vi hører Hildegunn Riise i salmen "Når heila verda syng mot Gud", skrevet av Edvard Hoem og Henning Sommerro.
