For intet har du fått det, for intet skal du gi det – det er tittelen på en liten bok som jeg leste for mange år siden. Setningen har fulgt meg siden i alle år, ikke minst i møter med mennesker.
Den er ganske sikkert inspirert av det som er bibelordet for denne andakten.
Det er hentet fra siste bok i bibelen, i Johannes åpenbaring, og helt mot slutten. Det står nesten som en finale på alt det som tidligere er skrevet ned, i det 22. kapitel:
"Jeg er alfa og omega, begynnelsen og enden. Jeg er den klare morgenstjerne. Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet".
"For intet har du fått det – for intet skal du gi det" har to retninger. Gud gir oss alt . Han er der fra begynnelsen av – alfa – og til slutten, omega – første og siste bokstaven i det greske alfabetet. Livet er hans store gave, og han skapte oss til kjærlighet, godhet og fellesskap. Det er hans vesen. Men dette gode livet er skadeskutt, slik vi opplever det, en miks av så uendelig mye godt og så ufattelig mye lidelse. Og vi har vår skyld – i våre nære relasjoner og for den verden vi lever i.
Men Gud lar ikke mørket få overtaket – for det var en som ble gitt for å bli lyset i verden – Jesus kalles morgenstjernen. Han gikk i vårt sted, for å gi oss tilgivelse og nytt håp og nytt liv.
Tørsten etter håp og lengsel etter kjærlighet møtes av han som gir livets vann. Og det blir gitt oss, for intet. Det kan ikke betales. Det kan ikke fortjenes. Det kan ikke forklares. Men bare tas imot av han som står der, med åpne armer, og venter på oss hver dag – for å gi, for å gi til den som vil.
For intet skal du gi det. Den som har fått dette vannet – denne troen og tryggheten skal gi det videre, men også der uten vilkår. Det skal formidles like åpent og vilkårsløst som Jesus gjorde det når han reise opp de som lå nede. Det skulle ikke være så vanskelig, men er det, underlig nok. For det er så lett å legge til noe, eller putte på andre vilkår når det skal gis videre.
Terskelen til det kristne fellesskapet er det mange som opplever mye høyere enn mange aner. Mange har merket det og dradd seg litt unna – det er ikke så rart, for vi er vare for å kjenne oss skikelig inkludert – men det er Jesus som inviterer, og han sier: Den som vil, skal få livets vann for intet. Det står fast. Han er Omega – den siste – hans ord varer!
Vi går mot første søndag i advent. Vi skal tenne lyset til minne om han som er morgenstjernen. Det er den stjernen som lyser like før det blir lyst – den forteller at nå er snart dagen her. Han som kom og ble verdens lys – han kom som en morgenstjernen – mørket er snart overvunnet. En dag skal det være det for alltid – inntil det skjer, skal vi hver dag få ta imot for intet – og gi videre – ordene om han som er verdens lys.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører "En rose til deg"- Marianne Juvik Sæbø synger Haldis og Arve Reigstads melodi.