Teksten er hentet fra Hebr. 3, 7-14.
På ungdomsskolen leste vi en tekst: "Mannen som ville være skyldig". Jeg tror den handlet om en mann som hadde drept kona si, og fikk veldige kvaler etterpå. Terapeuter, venner og kanskje advokater? prøvde å komme ham i møte ved å si at de forsto hvorfor det var skjedd og avdramatisere det hele.
Men mannen ble bare mer og mer fortvilet, for det han ville, var å få være skyldig, som han visste han var, for å kunne ha mulighet for å sone sin straff - og så bli forstått og akseptert ut fra det.
Det er blitt sagt at vi lever i en "skamkultur". Og at forskjellen på skam og skyld er at skyld handler om å HA feil, mens skam handler om å VÆRE feil. Skyld handler om handlinger og tilbøyeligheter, mens skam handler om væren. Skyld innebærer å ha valg og gjøre noen gale valg, - skam handler om å være feil og det er lite å gjøre med det.
Jeg er ikke enig i alt her. Men jeg opplever absolutt at mange føler at de ER feil, med hele seg; at de ikke når opp til egne og andres forventninger om å lykkes på alle felt. Og dette er et større problem enn følelsen av skyld i forhold til rett og galt.
Ordet i dag heter "forherde". Stygt og mørkt ord. Jeg har hatt noen vanskelige samtaler med Gud om det. Bibelen bruker ordet både som at vi gjør valg og forherder våre hjerter i møte med Guds utfordring til oss, og at Gud forherder for eksempel Farao for å tydeliggjøre sin egen handling i historien.
Å herde seg, eller herde noe eller bli herdet, er som regel positivt. Det handler om å bli litt mer tykkhudet, litt mer solid, tåle motstand, sette noen gode grenser så ikke andre får krenke og såre meg unødig. Å forherde seg eller bli forherdet, er ikke bra.
Da har det gått for langt - da har hjertene blitt så harde at de ikke lenger hører den utfordring eller veiledning eller invitasjon de trengte å høre for å komme på rett kurs igjen.
Mannen som ville være skyldig, var ikke forherdet. Han visste at han hadde gjort noe galt, og han kjente at han trengte å få sone sin skyld og gjøre opp for seg i den grad det var mulig. Bibelen sier tre ting i møte med våre svik og vår skyld:
1. At vi som menneskehet alltid bærer på godt og ondt; vi klarer ikke i oss selv å bli helt skyldfrie.
2. At Jesus har sonet all ondskap og at Gud derfor tilgir oss alt når vi ber om det; derfor skal også vi søke å tilgi hverandre.
3. At vi skal streve etter å gjøre det som er rett og godt og ikke ha noe uoppgjort med våre med-mennesker.
Vi trenger en sunn selvinnsikt, og et mot til å avhenge av nåden. En sunn selvinnsikt, som vedkjenner seg både det gode og det onde i meg, som lytter til god veiledning og tar ansvar for egne valg, og som våger oppgjøret og det å søke tilgivelsen når det er nødvendig. Og motet, et mot til å vite meg avhengig av nåden, og søke hjelp for ikke å forherde mitt hjerte.
Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.