Rockesanger, gospelsanger og nå også skuespiller – det er Steven Ackles som skuler seg bak denne allsidige presentasjonen. Han gjør sitt til at oppsettingen av "Emil i Lønneberget" skal bli et godt tilbud til folk som kommer til teatersalene rundt om i landet. Der spiller han gårdsgutten Alfred.
Jeg har et greit og spennende forhold til de 2000 år gamle Jesus-fortellingene i Bibelen, sier Ackles. Dette er en kulturarv alle både må lære og få vite noe om.
Gospelmusikken har fulgt meg helt siden jeg var liten. Jeg var med i noe som heter "Sannheten" i Brevik. Men det var før trommenes tid og før elektronikken kom inn. Den gang skulle man stå helt stille og ikke trampe takten.
I "Det skjedde i de dager" tar han og Helge Gudmundsen utgangspunkt i fortellingen om da Jesus møtte apostelen Tomas etter at han var stått opp. Tomas tvilte, men fikk et spesielt møte med Jesus. Det endte med at Jesus sa at den er salig som tror selv om han ikke ser.
Jeg har et evigvarende forhold til Gud. Jeg er ikke enig med ham hele tiden, men jeg stoler på ham. Nå er det mye vondt i verden, og jeg syns han burde komme igjen snart. Det er fordi det er så mye vondt i verden. Det er mye død, fortvilelse og råskap i verden, og det vil jeg han skal gjøre noe med. Da blir jeg sinna.
Jeg har aldri tvilt på Gud. Han har sikkert en plan med alt. Men jeg håper han gjør slutt på elendigheten.
Jeg forstår veldig godt Tomas som tvilte. Tomas hadde jo hørt at Jesus var død, og da var han vel død for Tomas.
Jeg vet at mange tviler på Gud. Jeg syns han godt kunne ha konstatert på en måte at alle skjønte at han er til. Jeg har ingen problemer med å godta Guds eksistens. Det er en del av min måte å leve på. Men jeg vil ikke kaste troen min på noen og være plagsom for noen. Jeg tror Gud har skapt meg på den måten han har gjort. Han har skapt meg med mine gode og dårlige sider – med mine laster.
Jeg har ikke prøvd å vær teoretisk og sette spørsmål ved alt. Jeg har ikke prøvd å forklare alt teoretisk.
Vi må av og til stanse opp, se opp mot himlen og tenke på hvor godt vi har det. Det er ikke noe hokus-pokus med det. For meg har det alltid vært naturlig å tro. Folk flest har fått en selvrespekt og er ikke lenger redde for svovelpredikantene.
Vi trenger ikke tenke på Gud hele tiden. Det er nok at han av og til er i vår tanke. For meg er tre-enigheten mye "ett og det samme". Jesus er den som åpenbarer Gud. Han ofrer seg for oss, og det setter jeg pris på.