Teksten hentet fra 1. Krøn. 22, 3-5.
Det er utrolig hvor folk har slått seg ned i vårt langstrakte land. Når jeg er på langtur og ser store og små hus eller leiligheter på de forskjelligste steder, da har jeg ofte undret meg over at akkurat der er det noen som har valgt å ha sin base i livet, det de kaller sitt hjem, det stedet de steller med og lengter tilbake til hvis de er borte.
Et av de sterkeste ordene i vårt norske språk må være ordet HJEM. Bare du hører ordet så knytter det seg følelser og minner til det. Mange har brukt mye tid, krefter og økonomi på å bygge seg et hjem, for å få den trygge base som de ønsker for seg og sine.
I dagens tekst er det kong David som går med byggeplaner. Det var ingen privatbolig han hadde planer om. Han gikk med planer om å bygge et gudshus, et tempel. Det var ganske turbulent rundt David. Historien forteller at denne kongen gjorde både det som var godt og vondt i Herrens øyne. På mange måter var det en storhetstid rundt Davids kongedømme, men det var også mye krig og vanskeligheter for folket.
David visste sikkert at det var godt for folk å ha deres eget lille rede hvor familien hørte hjemme. Men i alt det turbulente som livet kunne bringe med seg visste han at folket også trengte å ha et hjem hos Gud, et sted hvor de kunne bygge et alter, et sted for tilbedelse, en plass for å hente kraft og styrke til livet, et sted for å møte Gud.
David var litt urolig når det gjaldt sønnen sin Salomo. Han syntes han var litt pinglete, ung og veik. Med den størrelsen som David hadde planer om på dette gudshuset, så fant han ut at han fikk trå til selv. Han trodde det ville ligge godt i overkant av hva Salomo kunne greie. Og slik står det i teksten: (1.Krønikerbok. kap.22. vers 3-5.
"David skaffet også en mengde jern til nagler til portfløyene og til bondhaker, så mye kobber at det ikke kunne veies, og utallige sederbjelker. Og menn fra Sidon og Tyrus førte sedertre i store mengder til David.
For han tenkte: Min sønn Salomo er ung og veik, men huset som skal bygges for Herren må gjøres så stort og prektig at det blir kjent og berømt i alle land. Jeg vil derfor gjøre forberedelser til bygget. Og før sin død hadde David samlet en mengde materialer."
Så ble det ikke den krigerske David som fikk bygge dette huset for Herren, men den fredsæle Salomo. Han var ikke så veik i Guds øyne som i sin fars.
Kjører vi rundt i vårt langstrakte land ser vi gudshus i alle størrelser. Ikke langt fra de hus vi bor i som privatpersoner finnes det et gudshus for et større fellesskap. I tillegg til å ha vårt eget hjem har også vi i dag mulighet til å ha et hjem hos Gud. I en av bønnene vi ber i kirken takker vi for at vi får ha et hjem i Guds kirke på jord.
Det kan være viktig med bygninger både for fellesskapet i en familie og for vårt liv med Gud. Men det viktigste er fellesskapet og nærheten både til Gud og mennesker uavhengig av kvadratmeter og størrelsen på både privathus og gudshus.
En liten gutt som nettopp hadde flyttet, hadde forstått noe av det. Den nye læreren overhørte en samtale mellom en i klassen og den nyinnflyttede gutten. Det hadde oppstått noen forsinkelser og problemer så de hadde ikke fått kjøpt seg noe hus ennå, men måtte bo midlertidig hos noen til saken fikk løst seg. Den ene spurte: Har du ikke noe hjem du da? Da svarte gutten som nettopp hadde kommet til bygda: Jo, jeg har et hjem, jeg har bare ikke noe hus å ha det i ennå!
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.