Teksten er hentet fra salme 34.
Du kan ikke si du ikke liker noe du aldri har smakt.
Det er ikke før du har det på tunga og smaksløkene gjør jobben sin, at du kan bestemme deg for om du vil svelge ned eller spytte ut.
Gammel lærdom og sunn barneoppdragelse har gjort at alle voksne mennesker vet at du må smake først. Og at smak forandrer seg. Eller smaksløkene våre gjør det….
Ikke vet jeg…men alt smaker i alle fall annerledes med årene…
David priser Herren i Salme 34 i det gamle testamentet.
Han oppfordrer oss alle til å ta del i lovsangen over den Gud som gjør hjelpeløse glade, som berger fra alt som skremmer og som setter sine engler til å verne oss!
David snakker av erfaring. Han har erfart at Herren er hans redningsmann. Og så oppfordrer han oss til å smake.
"Smak og se at Herren er god" sier David. Og jeg tenker at det er da en litt underlig måte å bli kjent med Gud på…
Men …vi kan ikke si vi ikke liker det før vi har prøvd!
Det går ikke an å spytte ut noe du ikke har smakt på. Eller du kan ikke kaste noe du ikke har hatt i hånden først!.
Så. La oss smake. Og se. Om Han er god. Tro forandrer seg. Fordi vi forandrer oss. Og troen følger livets alle skiftninger. Livet er søtt, salt, bittert eller surt. Og ofte er både seier og nederlag noe vi kjenner og husker smaken av.
Skal vi ta David på ordet, vil vi kjenne smaken av Gud hvis vi våger. Og vi vil oppleve at Gud er god. Smaken av Gud er smaken av seier og kjærlighet.
En kjærlighet som er vår fra skapelsen av - og en seier som gjør døden og ondskapen til skamme i Jesus Kristus, Guds sønns oppstandelse fra de døde.
Hvis du våger å smake. Og kjenne etter. Så er dette evangeliet et måltid troen kan bli fet av.
"Smak og se at Herren er god. Salig er den som søker tilflukt hos ham."
Vil du skrive e-post til Hanne Elstrøm, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Reitan synge "Jesus, din søte forening å smake".