Teksten er hentet fra Matt. 4, 12-14.
Sola har snudd. Lyset er på vei tilbake. Vi følger med på kalenderen, merker oss at dagene sakte blir lysere.
Det kan ennå kalles mørketid i en del av Nord-Norge. Men solglansen er likevel der. Sola som er under horisonten kaster strimer av lys, og den farger himmel og hav. Så mange nyanser av blått og rødt som finnes! Så mye farge i det som er mørkt! Mørkt er ikke bare mørkt. Det veit alle som har vært ute ei vinternatt, enten det er ved havet eller på fjellet. Men mørkt kan også være bare mørkt. Det trenger en ikke å være ute for å vite.
"Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp," siterer Matteus fra profeten Jesaja.
Har vi nordboere ei ekstra forutsetning for å skjønne hva Jesaja profeterte? Vi som lever med tydelige vekslinger mellom lys og mørke. Det er innebygd i oss. Vi kan slite med det, ikke like det. Men, uansett - vi veit at mørket kommer, at dagene blir kortere, for så å bli til pust av grått, eller fargemetta mørkeblått. Det er en puls som går, sakte, men den går, året igjennom mørkets og lysets vekslende puls. Vi lever med den og i den.
Hva gjør det så med oss, dette mørket? Farges vi av det, slik at vi sjøl blir til pust av grått, eller fargemetta mørkeblått. Tynger det oss, mørket? Eller er det kanskje sånn at vi som kjenner til mørket, har sett at det er når det er mørkt at lyset framtrer klarest. Det på en mørk himmel nordlyset kan utfolde seg, dansende, leikende - spre fargene sine. Det er i den svarteste natta at stjernene skinner klarest og kan vise vei. Det er når lyset splitter mørket, at vi kan se det som var skjult av mørket.
"Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp." Kanskje går det an å gripe det, kjenne det, erkjenne det?
Så var det den vekslende pulsen:
Vi veit også at lyset vil vende tilbake, gradvis innta dagene igjen. Skyggene fortrenges, landskapet framtrer som nytt. Dagene framtrer som nye. Livet framtrer som nytt! Lyset er kommet og vi kan puste ut og si til oss sjøl at jammen vant ikke mørket i år heller. Det måtte vike! La oss glede oss ? la oss dele gleda!
Vi kjenner mørket, vi kan nærme oss dødens land og skygge igjen, men lyset har gått opp over oss. Et lys å vandre i, være møtt av, gå inn i, leve i ? også i mørketida. For mørket er, og mørket rår ofte, men mørket har ikke vunnet . Lyset har gått opp.
Hvis du vil skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.