Det første du hører hvis du kommer til kirken på gudstjeneste er et Pauli ord som han en gang skrev til menigheten i Rom: "Nåde være med dere, og fred fra Gud ,vår Far og Herren Jesus Kristus!" Som prest legger jeg merke til at selv om dette er det første vi sier hver eneste søndag, er det ikke alltid dette budskapet som folk har merket seg eller blitt berørt av.
Da jeg begynte som prest i Åmot kirke i nærheten av Blåfarveverket, hadde jeg et ønske om at det kunne komme noen på innsettelsesgudstjenesten som ikke hadde for vane å gå i kirken. Jeg satte opp en liste over 25 mennesker i bygda som jeg setter pris på, men som ikke er typiske kirkegjengere.
Det var karer jeg har vært fotballtrener sammen med, det var foreldre av våre barns venner, det var bilmekanikeren min, naboer og ikke minst han jeg har kjøpt motorsag av som heter Haktor Walvatne. Navnet høres jo nesten ut som en motorsag. Av 25 inviterte kom 22. To var opptatt med familien sin, og den siste sendte sin gamle mor isteden.
Det var en spennende innsettelsesgudstjeneste med en morsom og tankevekkende kirkekaffe hvor ordføreren ønsket at jeg som prest måtte synge ofte: "Gjør døren høy og porten vid", og hvor svigermor overraskende tok ordet, og takket Åmot kirke for at det var så godt for henne å være ærlig i denne kirken.
Så godt at hun som en gang måtte vende ryggen til kirken for å kunne rette ryggen, nå kunne vende tilbake og gjøre seg overraskende erfaringer av Guds nåde. Jeg sto ved utgangen og takket, og der dukket Haktor med motorsagene opp og sa følgende: "Dette var overraskende morosomt. Ja, jeg holdt nesten på å ta ordet på detta minnesamværet, men jeg våga ikke."
"Hva ville du sagt da", spurte jeg, og Haktor svarte: "Da ville jeg takka deg for at du kommer innom butikken selv om du ikke skal kjøpe noe, og dernest ville jeg sagt til deg og de andre som arber i kirka at dere må huske på følgende: "Vi Moinger trenger et alibi for å gå i kjærka.
Det derre med nåden er ikke lett å forstå seg på skal jeg si deg!" Jeg forstår Haktor godt, for det meste i livet handler jo om å gjøre seg fortjent til belønning. Derfor er jeg glad for at jeg hver gudstjeneste kan begynne med å si: "Nåde være med dere, og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus".
Den som leser det Nye Testamentet, vil legge merke til at dette er det viktigste Jesus har på hjertet i møte med kvinner og menn. Det var dette som forandret kvinnen ved brønnen, hun som var utstøtt av det gode selskap fordi hun hadde stått i med flere menn.
I møte med Jesus fikk hun ikke bare se sannheten om seg selv, men hun møtte en som ville at nåde skulle gå for rett, at hun skulle få en fremtid, hun som var dømt nord og ned av alle.
Det var som om Jesus sa til henne i ord og handling: "Nåde være med deg, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus". Ikke rart at kvinnen ved brønnen lot vannkrukken stå, løp inn i byen og ropte av glede: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt. Han er vel ikke Messias?"