Inne i kuppelen på Peterskirken i Roma står følgende ord:
"Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min kirke".
Ordene i praktbygget er rettet til en vanlig fisker fra Gallilea. Peter - hans som ble leder for Jesu etterfølgere, han som endte sine dager i Roma, korsfestet av Nero med hodet ned fordi han mente det var en for stor ære å dø i samme stilling som sin mester. Etter tradisjonen døde han der Peterskirken står, den kirken som er bygget på Peters bekjennelse: "Du er min Herre og Gud"!
For meg står apostelen Peter som eksemplet på at Gud først og fremst kan bruke det vanlige, det tvilende og det sviktende. For selv om Peter ble utvalgt til å være disippel-flokkens leder, var han langt fra noen troens supermann. Hans kvalifikasjoner var ikke en sterk og standhaftig tro. Peter var i stedet den impulsive typen. Han hadde ikke tid til å utrede konsekvenser gjennom komitearbeid, men hoppet bokstavelig talt i sjøen for en sak han trodde på.
Selvopptatt var han også; Da disiplene fikk være med Jesus på fjellet og fikk en gudsopplevelse få andre er forunt, utbrøt han impulsivt; " Mester, det er godt at vi er her". Og på tross av at han var lederen for den betrodde disippelflokken, var han en av de som sviktet på det groveste da det røynet som mest på for Mesteren deres.
Mens Jesus ble avhørt av øverstepresten etter å ha blitt fengslet i Getsemanehagen,- stod Peter og varmet seg i utkanten av der det hele skjedde. Tre ganger bannet og sverget han på at han ikke kjente Jesus eller hadde hatt noe med ham å gjøre. Sviktet da det gjaldt som mest. Og likevel ikke forkastet.
Utvelgelsen av Peter gjør Gud stor for meg. For han ble ikke vraket på tross av nederlag og svik. Peter viser meg at vi heldigvis ikke må være vellykkede og få til det meste i livet for å ha med Gud å gjøre.
Men derimot oss vanlige, tvilende og sviktende. Som Peter. Han ble regnet med på tross av sin tvil og sin svik. På Peter og hans ærlige bekjennelse ble Guds kirke grunnlagt. Ikke bare står en av verdens mest monumentale kirker i dag bygget over gravplassen der apostelen Peter endte sitt liv og sitt fangenskap.
Men enda større er det at dette enkle menneskes bekjennelse til Jesus som sin Herre og Gud er grunnlaget for den verdensvide kirken som gir millioner av dagens mennesker håp og mening for liv og for død.
Dagens tekst er noen vers fra ett av de brevene som Peter har etterlatt seg , og på minnedagen for hans fangenskap gir det mening når han sier; " Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd , hviler over dere. ....Men lider han fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn".
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Morten Harket og Anne Marie Almedals innspilling av klassikeren "Han er min sang og min glede".