Teksten er hentet fra Salme 147.
I dag skal morgenandakten få være en lovprisning til den herlige årstiden vi fortsatt er midt inne i. For selv om vi skriver august og på tross av at dagene har blitt litt kortere enn ved midtsommer, så er det heldigvis mer igjen av den varme og gode årstiden.
For mange av oss er det få tider som fremkaller så mye godt av opplevelser og følelser som sommeren. I disse korte sommerukene kommer livet så tydelig fram, og sommeren kan gi nytt mot og mer glede. Det spirer og blomstrer i naturen rundt oss,- og på samme måte kjenner vi at det spirer i oss . Eksplosjonen av liv, vær, farger og varme gjør noe med oss.
Sommeren er for meg en rasteplass i livet hvor ubekymretheten og livsgleden får prege hverdagen. For det å leve handler ikke bare om å være underveis. Det dreier seg også om å være tilstede der vi er. Akkurat nå. Å ta vare på øyeblikket. Glede seg over og sette pris på det gode som sommeren bringer fram.
Sommeren er tiden for slumrende drømmer og halvglemte ønsker, en tid hvor den eneste forpliktelsen er å leve og kjenne på det som er godt. Oppleve landskaper. Nyte den enslige strandblomsten. Møte mennesker og ha tid til dem. Lytte til måkeskrik og bølge-skvulp, og la ikke-lyden fra støyende hverdager bli til levende lyd. Og mot slutten av sommeren finne ut hvor rikere og varmere vi ble i de altfor korte ukene da vi fikk ødsle med tiden og å la tiden komme til oss.
Gud unner oss å nyte det gode i livet. Det er jo derfor Han har skapt det og gitt oss det. I sommer-gledene ser jeg spor av en Skaper som unner oss det som er godt. Han oppfordrer oss til å la forpliktelsene hvile for en stund. Sommeren er mulighetenes tid til å la alt det gode i skaperverket ta tak i oss og gjøre noe Gud-villet godt med oss. Det gode er en gave fra Guds hånd.
Teksten i dag er nettopp en lovprisning for det gode i livet. Salmisten bryter ut i lovsang og skriver en takkesang hvor han sier;
"Ja, det er godt å prise vår Gud, det sømmer seg med vakker lovsang. Herren leger dem som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår. Han fastsetter stjernenes tall og gir dem alle navn. Stor er vår Herre og rik på kraft, hans innsikt er uten grense. De hjelpeløse holder han oppe, de onde bøyer han til jorden.
Syng takkesang for Herren, spill på lyren for vår Gud. Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gresset gro på åsene. Herren gir føde til dyrene, til ravnunger som skriker.
Han bryr seg ikke om hestens styrke og har ingen glede av rappfotet mann. Herren har behag i dem som frykter ham og venter på hans miskunn. Lovpris Herren." (Fra Salme 147.)
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Odd Børretzen og Lars Martin Myhres "Sommersang".