Teksten er hentet fra Åp 15, 1-4: Alle folkeslag skal komme og tilbe.
I en bakkehelling nord i Israel stod jeg og så inn i fortida.
For 2000 år siden hadde Jesus holdt Bergprekenen nede i bakken foran meg. Udødelige ord hadde løfta seg oppover i det naturlige amfiet: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet. Salige er de som skaper fred.»
Men samtidig så jeg inn i nåtida. For bakom åsene langt der nede i sør kokte den heksegryta av ufred som het intifadaen, konflikten mellom Israel og Palestina.
I fortida hadde det blinkende vannspeilet i Gennesaretsjøen foran meg vært altertavle bak Bergpredikanten Kristus. -- I nåtida var jeg bare noen mil unna kamphelikoptere og veisperringer og alt det som lammer både det jødiske og palestinske samfunnet.
Tydeligere enn noen gang så jeg den skrikende kontrasten mellom de gode ordene fra fortida, de vi burde ha lært noe av, og den brutale virkeligheten i nåtida, som viser at vi ingenting har lært.
Og vel hjemme i Norge igjen fortsatte jeg jo å se hvor lite vi har lært. TV-nyhetene folder daglig ut foran øynene våre massakrer og folkemord, selvmordsbombere og granater og landminer og all verdens elendighet. Det er lett å bli motløs på planetens vegne nå om dagen.
Og nettopp derfor trenger jeg den gamle boka. Jeg trenger den for å se åssen alt skal ende. Jeg trenger den for å se inn i framtida. Inn i en annen framtid enn den deprimerende som ser ut til å åpne seg bakom nåtidas nyheter.
Og et av Bibelens lyseste vinduer mot framtida, er nettopp det som vi finner i dagens andaktsord.
Der får vi se et panorama av håp, levert oss av apostelen Johannes i hans veldige visjon på Patmos av de siste ting. Der så han skaren av dem som hadde vunnet over alt det bestialske i verden. Det var en folkeskare så stor at ingen kunne telle dem. Og han hørte dem synge sangen for Lammet, for Kristus som hadde gitt dem seier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. …Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn.
Sånn skal det ende, alt sammen, sier Johannes. Med at alle folkeslag skal komme og tilbe for Guds åsyn. Til sist skal all ondskap, urett og ufred være borte fra tilværelsen.
Til slutt skal vi få se at det var i fortida sannheten lå gjemt, i en gammel tale fra Gennesaretsjøen, holdt av ham som har vunnet over død og djevel og all ondskap.
Til slutt skal vi få se at det var sant at framtida tilhørte dem som hungrer og tørster etter rettferdighet, dem som skaper fred, dem som vil det Kjærlighetens Oppfinner står for.
Og nåtida – ja den kan jo vi for eksempel bruke til å tilbe for Guds åsyn, -- og ellers prøve å skape fred og gjøre det som godt er for alle som trenger oss nå.
* * * *
Oslo Gospel Choir synger "Hellig, hellig, hellig".