Teksten er hentet fra Luk. 19,1 - 10.
Noen av de velmøblerte herrene og fruene fra Jerikos beste vestkant kom sammen et par dager senere. Indignasjonen dirret i veggene: Her hadde de fleste i byen møtt fram for å få et blikk av denne navngjetne nasareeren, men hva gjorde han? De hadde håpet på en samtale med ham, ville gjerne vite mer om hans budskap og hadde også håpet på noen mektige gjerninger – men nå var det utelukket.
Av alle mennesker i byen hadde Jesus stoppet opp ved det treet der denne Sakkeus hadde satt seg for å ha overblikk over hele opptoget. Ikke bare hadde Jesus stoppet, han hadde til og med invitert seg selv hjem til mannen.
At den korrupte bytolleren Sakkeus ikke eide skam i livet, var noe hele Jeriko var klar over. Han hadde tross alt svindlet de fleste av dem i årevis! Verre var det at Jesus, med sine kunnskaper i Skriften, brøt enhver takt og tone og ønsket bordfellesskap med ham.
Og praten gikk slik praten har gått blant de selvrettferdige til alle tider. Den vesle tassen Sakkeus som ikke vet forskjell på mitt og ditt! En mann i hans alder klatrer da ikke i trær! Visste ikke Jesus hvem han var? Hvordan går slikt an? Og mens praten går, glir pratmakernes blikk ut av fokus. De går glipp av poenget – Jesus blir borte og synderen kommer i sentrum.
Jeg må innrømme det: Det er lett å la seg engasjere av egen indignasjon og dermed bli døv for et budskap som gir håp både for tid og evighet – som gir håp både for en Sakkeus og for alle andre uten unntak. Det var det som var så vanskelig for de velmøblerte i Jeriko: Jesus gjør ikke forskjell på folk. Og de som vil ha noe med Jesus å gjøre, må faktisk finne seg i å gå inn i et fellesskap som omfatter både kong Salomo og Jørgen Hattemaker.
Fra Sakkeus’ side er møtet med Jesus ganske annerledes skjellsettende. Ryktet om Jesus hadde gått foran ham. Kanskje var Sakkeus fullstendig klar over at han hadde en ganske slaskete livssituasjon. Han visste at han hadde svindlet. Han var fullstendig klar over at han var lite velsett i byen.
Men noe sa ham kanskje at det ville være viktig for ham å se Jesus – eller kanskje var han bare nysgjerrig og klatret opp i dette morbærtreet i pur trass – for å vise besteborgerne at de ikke kunne greie å hindre utsynet hans. Folk har hatt mange rare motiver for å nærme seg Jesus opp igjennom årene!
Så skjer det samme, igjen og igjen: Når Jesus fanger blikket til et menneske, skjer det noe merkelig. De krumbøyde retter ryggen. Døve hører Evangeliet og blinde ser himmelen. De lamme får krefter til å følge Jesus. Og Sakkeus kommer ned fra treet sitt, Jesus følger ham hjem og alle ting blir nye.
Vil du skrive e-post til Øystein Brinch, kan du gjøre det her.