Teksten er hentet fra Joh. 16, 12 – 15.
Ord og uttrykk forandrer seg stadig. For en generasjon siden ville folk sett komplett uforstående på deg dersom du f.eks. hadde sagt at "Dette har jeg en dårlig magefølelse for..." Man hadde antakelig lurt på om du hadde fordøyelsesbesvær.
Egentlig har vi lært uttrykket av de små, de som gleder seg til ting så det "kribler i magan". Eller når de gruer seg til noe, gjør det vondt i magen. Hvorvidt man vil forklare slike ting ut fra medisin eller anatomi, spiller ingen rolle for meg.
Poenget er i grunnen dette at det finnes ting i bevisstheten, i sjelslivet om du vil, som vi ikke helt greier å sette ord på uten å bruke bilder – som "gode eller dårlige magefølelser".
Det er i høyeste grad virkelig, det vi forsøker å si noe om, men å ha "dårlig magefølelse" er litt mer diffust liksom, enn å brekke et bein. Men det er like reelt, like virkelig.
Da Jesus fortalte disiplene at det skulle komme en og overta stafettpinnen etter ham, så å si, sa han til dem noe om en han kalte "Sannhetens Ånd": Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. Høres det litt diffust ut? Men hvor virkelig kjennes magefølelsen ut? Den som iblant sitter som en knyttneve – og iblant som en boblende, fysisk glede?
Be meg fremdeles ikke forklare dette med magefølelsen, men reell er den! Den Hellige Ånd er like virkelig, ja mer virkelig, enn 'magefølelser' – men kanskje like vanskelig å forklare. La meg prøve: Den Hellige Ånd er fra evighet av, akkurat som Faderen og Sønnen. Den Hellige Ånd – Guds Ånd – var til stede før skapelsen begynte.
Og Guds Ånd har rørt ved mennesker, ledet mennesker, talt til det indre i oss mennesker fra generasjon til generasjon. Og Ånden, som alltid har vært, ble gitt til Kirken på en helt spesiell måte på pinsefestens dag. Og det er den samme Ånd, Den Hellige Ånd, som innbyr mennesker til tro.
Kanskje har du det slik at du vet – uten å kunne forklare det – at Gud finnes? Du er til og med overbevist om at Jesus er Guds Sønn og verdens Frelser. Dypt nede i magefølelsen vet du dette, men du har ikke helt våget å ta konsekvensene av din tro og bekjent for deg selv og for din Gud. Inni deg et sted kjenner du dette, og det gir en uro.
I tradisjonelle, kristne vendinger sier vi at det er Jesus som kaller deg til omvendelse og tro. Dagens hverdagsspråk kaller det 'magefølelse'. Det spiller ingen rolle hva slags ord og vendinger vi bruker. Uansett er det Den Hellige Ånd som arbeider i deg og inviterer deg til et bevisst liv i Gud.
Vil du skrive e-post til Øystein Brinch, kan du gjøre det her.