Teksten er hentet fra Matt. 2,8-12
"Jeg måtte sjekke ut om Gud virkelig fantes, jeg" sa han til meg en ettermiddag! - Jeg skvatt til. Hva i all verden mente han med det?
Vi hadde snakket sammen om Gud tidligere, for jeg forsto at han lette etter et fast punkt i livet. Derfor hadde jeg forsøkt å beskrive min egen opplevelse av Gud.
Og jeg synes jeg hadde gjort dette så levende for ham at jeg var helt sikker på at min trygghet og opplevelse måtte bli hans!
Også kommer det altså: "Jeg måtte sjekke ut om Gud virkelig fantes, jeg". Akkurat som man bare kan ta i bruk et slags måleinstrument eller en sjekkliste, og vips så har du sannheten om Gud.
Nei, her er det da ikke tale om logisk resonnement eller vitenskapelig bevisførsel. Og uroen min sa meg, at skal du sjekke ut om Gud finnes - da finner du han ikke.
Jeg vet ikke om det var meg han smilte av, for bekymringen sto nok å lese i ansiktet mitt.
"Det var rart," sa han, og smilet fikk varme.
"Jeg satt og så på TV i går, også kjente jeg uroen. Jeg forsto ikke hva det var, men det gjorde vondt. Også kom tankene om Gud igjen. Og disse gjorde meg enda mer urolig.
Også ramlet det ut av meg: "Gud, hvis du er til, gjør noe med Tv-en der borte."
Vet du - i samme sekund ble TV-bildet borte." Smilet hans ble borte, og jeg så noe av forvirringen fra kvelden før i øynene hans mens han fortsatte:
"Jeg skvatt slik at det tok tid før jeg oppdaget hvor bråkete skrapelyden fra høytaleren var. Men så kom jeg til meg selv,- det var sannelig flaks, tenkte jeg, og utfordret Gud på nytt: Hvis du virkelig er til får du la bildet komme tilbake. Og sannelig der kom det."
Han så opp på meg, flirte litt flaut. Var klar over hvor tilfeldig det hørtes ut. "Men du skjønner," sa han, "det viktigste var ikke Tv-bildet. Det var ganske sikkert en eller annen teknisk feil. Det viktige var - at akkurat da kjente jeg en ro i meg for første gang på flere år!
Jeg kjente det - ja, jeg opplevde det du har fortalt: At Gud er - ikke bare er, men er nær!" Jeg skulle akkurat til å si, du er ikke lite dristig, tenk å kreve et slikt tegn fra Gud? Hvem tror du egentlig du er?
Heldigvis sa jeg det ikke, i stedet kom jeg til å tenke på en av de meste kjente fortellingene i bibelen. Den om de tre vise menn - som også våget å satse på et tegn fra Gud. Og fikk svar som de ba: ”Da de så stjernen (over stallen), ble de fylt av glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar frem gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”
Det er ikke bare enkelt å satse sitt liv og sin tro på tegn fra Gud! For det første fordi et tegn kan man ikke løpe bort fra!
Men for det andre fordi Gud har gitt oss tegnet! Jesus!
Alt du trenger for å møte Gud. Forstå Gud. Høre Gud. Leve nær Gud! Finner du hos Jesus!
"Jeg måtte sjekke ut om Gud virkelig fantes, jeg", sa han!
Jesus. Hvis ikke dette navnet kom til å stå sentralt i min venns liv etter Tv-opplevelsen, da var den ham til liten nytte!
For at Gud ER - det kan du oppleve både i natur og meditasjon, men at Gud er nær - og akkurat den han er, det kan bare Jesus fortelle deg. For intet annet menneske har levd Guds liv i verden, har utlevd Guds kjærlighet blant oss, har dødd livet sitt for oss.