Våren gjør det som er bra, enda bedre. Men den kan også gjøre det som er vondt, enda vanskeligere. Våren sprenger seg fram, så det kan luktes, sees og høres – det kribler i både kropp og natur. Men heftig vekst og modning kan også gi vokseverk, både i bein og sjel. Og hvis jeg selv ikke synes det gror så mye i mitt eget liv, blir det ofte ekstra tydelig når det er så mye liv rundtomkring.
Vi vil så gjerne være sprell levende. Og da handler det ofte om å være i bevegelse, stadig fornye oss, kjenne at det skjer en hel masse. Og det skal synes – slik våren eksploderer for øynene på oss. Det nye livet baner seg vei – i jord, i mager – og i hjerter.
"Det nye livet". Hva er det? Hva er det å leve det nye livet, slik troen snakker om det?
Det nye livet – troens nye liv – på orntli’. Det kan være noe som spirer og gror, stille og usynlig, eller det kan starte med en heidundrende omvendelse. Uansett handler det om under, om valg og om overgivelse. Og om en ungdomsmote?
De siste årene har vi stadig kunnet se trendy armremmer, topper, capser med logoen WWJD på. Det står for "What Would Jesus Do", og her er fortellingen slik jeg har hørt den fortalt:
En gammel bok forteller om en vellykket forstadsprest som en dag får et rystende møte med et annet menneske. I forlengelsen av det, får han en visjon for sitt arbeid, som han deler med den menigheten han gjør tjeneste i.
En gruppe i menigheten blir med på prosjektet hans: Å ha med seg spørsmålet "What would Jesus Do?" i alle hverdagens mange valg og muligheter, hele tiden. Gjennom bønn, refleksjon og samtale prøve å finne ut hva Jesus ville gjort hvis han var i mine sko, i mitt liv, akkurat nå – og så gjøre det, uten tanke for konsekvensene.
Denne "prosjektgruppen" møttes hver uke etter gudstjenesten og snakket om det de hadde opplevd gjennom uken i forbindelse med sin klare agenda. Det skjedde mange dramatiske ting. En ble støtt ut av familien, en annen ble gjenforent med familie han ikke hadde snakket med på mange år. En redaktør kuttet ut alle de lønnsomme men tvilsomme annonsene i avisen sin. Noen sluttet å røyke, noen begynte i en mer usikker men meningsfylt jobb, eller gjorde radikale endringer i sitt forbruk. De opplevde gode ting, smertefulle ting, rare ting.
Jeg går selv med en WWJD-armrem, som stadig utfordrer meg. Sist uke fikk konfirmantene mine en rem med seg da de ble konfirmert. Det nye livet. Den indre vår, på orntli’. Under, valg og overgivelse. Og en armrem med "What Would Jesus Do?".
Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Lars Mörlid og Marianne Juvik Sæbø i salmen "Der det nye livet lever" - skrevet av Vidar Kristensen og Per Tveit.