En mesterkokk makter å gjøre faget sitt til en form for kunst! Sånn var det også med den franske mesterkokken Babette som vi møter i Karen Blixens fantastiske novelle. Hennes flukt fra et borgerkrigsramma Paris, ender til slutt langt nord i karrige og forblåste Berlevåg. Der kommer hun i tjeneste hos to prestedøtre.
Fortellinga munner ut i det store høydepunktet: Gjestebudet som Babette skal holde den dagen gammelprosten ville ha fylt 100 år! Til bords i prestegården sitter de sørgelige restene av prostens gamle menighet, slitt og forarma av stridigheter og uforsonlige konflikter.
Der er den verdensvante generalen som til tross for at han har oppnådd alle sine mål i livet, likevel ikke har helt fred med seg selv. Og de to tilårskomne prestedøtrene er der, med sine litt såre minner om ei anna tid og tapt kjærlighet. Med Babette si hjelp forvandles denne litt falma og loslitte forsamlinga til et selskap der varme, fellesskap og kjærlighet plutselig kommer til fullt uttrykk! Uten å vite det var de innbudt til et nådens gjestebud – for Babette har ikke spart på noen ting - hun byr på et måltid så raust og velgjort at ingen av dem har opplevd maken!
Det finnes mange fortellinger nettopp om måltider i Bibelen. I Markusevangeliet fortelles det at Jesus var gjest hos Levi, en toller som hadde sagt ja til å følge han. I Levi sin heim, skriver Markus, satt mange tollere og syndere til bords sammen med Jesus. Et nådens måltid for dem, et fellesskap til forargelse for andre.
Måltidet var uttrykk for et djupt og tillitsfullt menneskelig fellesskap, og det kunne en ikke ha med hvem som helst. De skriftlærde retter derfor harde anklager mot Jesus. Da er det at Jesus svarer: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere."
Jesu budskap er klart og tydelig, og likevel så vanskelig å forstå. Det stilles ikke spesielle betingelser for å være med i hans fellesskap. Hans kjærlighet gjelder alle. I møte med den blir vår kortsynte oppfatning av både Gud og andre mennesker gjort til skamme.
Vi er ofte så opptatt av å vurdere og begrense, i stedet for å ta i mot med et åpent hjerte det som blir gitt oss. Det går an å leve et tilsynelatende godt og riktig liv, og likevel ha en følelse av at en har gått glipp av det viktigste i livet. Det som kan få trange og gjerrige menneskehjerter til å bli fri og levende.
Men heldigvis, det kommer også øyeblikk, sier general Løwenhielm i Babettes gjestebud, da øynene våre blir åpnet, og vi skjønner at nåden er uendelig. Noen ganger er det de mest smertefulle erfaringene i livet som bringer oss dit. Men uten dem ville vi kanskje heller ikke være åpen for den overflod av godhet som Gud ønsker å gi oss når han ber oss inn til nådens gjestebud!
Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Torsteinsen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Signe Walsøe i sangen "Nåden".