Forkynneren 3, 1 - 8
Ville du like å få vite når du skal dø?
Hvis det fantes en sånn test som kunne kjøpes på apoteket?
Ifølge vitenskapen er det visst ikke helt utenkelig, for det finnes noen forskere som utvikler en test som med 80 prosent sikkerhet kan avsløre risikoen for død. Da menes det selvsagt sykdom, og ikke ulykker.
Ville du tatt en slik test?
Etterat jeg leste om at en sånn test kan være mulig, har jeg tenkt over om jeg ville tatt den. Og for min egen del er jeg ikke i tvil om at det ville jeg ikke gjort.
Men i forlengelsen av det spørsmålet dukket det opp en annen tanke som ble enda viktigere for meg. Det var hva en sånn test eventuelt ville ha gjort med meg. Hvis jeg visste når jeg kom til å dø, ville jeg da ha endret på noe som helst i livet mitt? Ville det ha ført til andre valg og annet levesett og prioriteringer enn sånn jeg lever nå?
En kreftsykepleier som har jobbet mye med mennesker som vet de skal dø, har skrevet en bok om hva døende angret mest på at de ikke hadde fått gjort. Det som går igjen hos disse pasientene, er at de skulle ønske de hadde brydd seg mindre om andres forventninger, at de hadde jobbet mindre, at de hadde tilbrakt mer tid med venner, og at de hadde unnet seg selv å være mer lykkelig.
Dette er også min erfaring fra samtaler med mennesker som vet at de er i den siste fasen av livet.
Og det er så mye tristhet og sorg i disse erkjennelsene. For de sier at de har så mye ugjort. Det er så mye ulevd liv. Det var så mye disse pasientene skulle ønske de hadde gjort og vært med på, før det var for sent. Å oppdage at vi ikke tok vare på livet mens vi hadde mulighet, er smertefullt for mange.
Jeg vil aldri ta en test som forteller meg når jeg skal dø. Men uansett om tidspunktet for når det er slutt er uvisst, så kommer likevel døden en gang. Økt bevissthet om at jeg en gang skal dø, gjør at jeg lever sterkere. Og det må føre til ikke å utsette det som er viktig. Og jeg må bli enda flinkere til å se hva jeg har mens jeg har det. Til å nyte hverdagene og sette mer pris alt som ikke er en selvfølge mens jeg har mulighet og tid.
Alt har sin tid, sier den kloke Forkynneren.
En tid for å fødes, en tid for å dø.
En tid for å gråte, en for å le.
Alt skapte Gud vakkert, hver ting til sin tid. Alle tider har han lagt i menneskenes hjerte.
Per Anders Nordengen
prest, forfatter og foredragsholder
Musikk: Lisa Nilsson – "Bara lite karlek"
