Da jeg var yngre hadde jeg en drøm om at vi fra fødselen av fikk utdelt en gruppe. Utenom familien. Noe som ikke var gitt fra begynnelsen. Din helt egen gruppe, din gruppe i livet.
En gang i året kanskje, kanskje to, var dere på møte. Der møtte du foreksempel Grethe 75 år, Mathilde 10, Ante 22, Ahmed 45, Torgny 57 eller Virender 16, for eksempel, og flere forskjellige mennesker du aldri hadde møtt, hadde det ikke vært for gruppa di. Livsgruppa di.
Noen var borte siden sist du var der. Thorbjørn for eksempel, døde i forrige måned og siden han hverken hadde barn eller noe særlig med venner, var det hyggelig at hele gruppa kom i begravelsen hans.
I og med at Thorbjørn ikke var her lenger kom Kaja inn. Kaja er bare fem år og har vært med i gruppa si noen timer for første gang i dag. Bare for å hilse på gjengen sin. Livsgjengen sin. Hun sovnet i fanget på Aase 67.
Vi andre snakket om alt. Om hvordan det gikk så langt i livet. Noen pratet om noen de hadde mistet, andre om noen de hadde fått, kanskje sommerferien, oppskrift på kvæfjordkake, politikk, påske, ramadan, hytta si, en uoppgjort krangel, tvil, Gud eller rett og slett ensomhet.
Men sånn er det ikke. Vi tror vel at det er nok med de andre gruppene vi har, familie, skoleklasser, kirker, moskeer, jobben og kjøpesentre. Og det er jo også veldig fine grupper. Verdifulle også. Det er fint å være midt i blant noen, smile til noen, men tenk om alle som aldri føler seg hjemme noe sted, selv når de er hjemme, alltid kunne vite at der fremme er et møte, der fremme er et menneske, der fremme er en avtale.
Avtaler er ømt. Avtaler er undervurdert.
På min ungdomsskole fant de opp et valgfag. Hjemmehjelp. Jeg hadde hjemmehjelp-valgfag. En dag i uka gikk venninna mi og jeg hjem til Ingeborg på 80 som bodde alene i en leilighet i fjerde etasje i bydelen.
Hun hadde meldt seg på dette skoleprosjektet for å få hjelp i huset. Ingeborg trengte hjelp til å vaske gulv og rydde ut av oppvaskmaskinen. Hun ville gjerne ha hjelp av to fjortenåringer, Trine og Linn. En gang i uka var avtalen. Avtalen mellom Ingeborg, Trine og Linn. Hun hadde en koselig leilighet, syntes vi, koselig og ren. Veldig ren.
Så vi satt og pratet istedet. Ingeborg hadde alltid kjøpt kake og serverte oss kaffe i sånn gammeldags servise, som var så fint at hun måtte vaske det for hånd. Ingeborg trengte ikke hjelp til å ta ut av oppvaskmaskinen. Ingeborg trengte en avtale.
Jeg vet ikke om det var Gud eller Jesus selv som bestemte at Jesus skulle ha sin livsgruppe rundt seg. Tolv i tallet. Så heldig han var, hva? 12 mennesker rundt seg. Det er mange flere enn veldig mange har et helt liv.
Jesus var heldig. Fant styrke i denne gruppa. Og tenk hvis Han ikke hadde hatt dem? Da tipper jeg Han også, i de tyngste, mørkeste timene i livet også hadde lengtet etter å sovne i fanget på Aase 67.
Linn Skåber
skuespiller, komiker, forfatter
Musikk: Ellen Sofie Hovland – "Vær her for meg"
