Vi skjønner på denne teksten at det fullt ut å forstå universets urgrunn og opphav knapt er mulig for oss mennesker. Noen mener at vi dermed må forkaste hele tanken om en Gud: Det gir ikke mening å snakke om noe vi ikke kan sette navn på eller forstå. De fysiske prosessene er det nærmeste vi kommer: vi kan forsøke å forklare dem fra The Big Bang ned til det minste atom, fra kroppens celler til planetenes sammensetning. Men det er så langt som vi kommer. Andre vil mene at det nok er mulig å tenke seg at det finnes en kraft, en Gud, som ligger bak alt dette, og som ikke minst ligger bak den bevissthet som kjennetegner mennesket. Men å si noe mer enn dette opphavet, nei, det er ikke mulig.
Siden tidenes morgen har imidlertid mennesket higet etter noe mer. Vi har laget ritualer og formet tradisjoner der vi faktisk sier noe om Gud – og slik kommet nærmere det som dypest sett er et mysterium.
Forfatterne av Det nye testamente tar oss ett viktig skritt videre, godt uttrykt også i dagens tekst: De sier at det som i sin natur er skjult og uforståelig for mennesket, likevel har gjort seg til kjenne i verden. Gjennom Jesus og budskapet om oppstandelsen, og gjennom læren om at Guds hellige ånd er hos menneskene, får vi ta del i det store mysteriet på en ny og større måte. Ydmykheten skal ikke med det bli borte: det er fortsatt så mye vi ikke forstår. Men vi får et innblikk i at livet er mer enn bare det fysiske, at vi mennesker er mer verdt enn bare en tilfeldig ansamling materie. Vi får ta del i Guds egen ånd, og vi ser at vårt håp strekker seg utover det vi ser og opplever her og nå.
Det er mye vi ikke forstår – vi ser som i et speil, i en gåte, sier Paulus. Men vi har noen veivisere inn til det store mysteriet. Det er dét vi feirer i kirken, og det er ikke minst dét vi markerer med det budskap som vi forbereder oss på nå i fastetiden: påskebudskapet om en Gud som vinner over det som er vondt, også over døden – slik Oslo Gospel Choir synger om..
”Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss,” heter det i 1. Johannes brev. Guds ånd og kjærligheten viser oss veien til mysteriet. Det er sannelig et flott ord å ha med seg ut i en ny dag.
Henrik Syse
Musikk Deg være ære Oslo Gospel Choir