Ett av mine gode barndomsminner handler om at mor hver kveld satt på sengekanten og sang aftenbønn med broren min og meg. Det hendte at jeg lå på magen og ba henne skrive noen ord på ryggen min. Da ble jeg bokstavelig talt på en god måte berørt av ord.
I julen berørte Gud jorden. Og det handler om at Han som kalles selveste Ordet med stor O, opphavet, urkilden,- berørte menneskene. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» skriver Johannes i innledningen til sitt mektige evangelium. Og han fortsetter; »Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet».
Ordet fra Gud berørte jorden med kjærtegn gjennom et barn. Og det samme Ordet kan berøre oss så det gir en meningsfull himmel over våre hverdager.
En av de julesangene som handler om at Gud i julen berørte jorden og menneskene, er Alf Prøysen`s julekveldsvise. Sangen om jordmor Matja er en av de fineste julesangene jeg vet fordi den er så hverdagslig og hellig på samme tid. Heldigvis har Prøysens julekveldsvise kommet med i den nye salmeboken, for bedre og mer treffende kan ikke julebudskapet gjentas om at Gud berørte jorden når han sier at ”den fyrste gong ho skinte så laga ho ei bru, imella seg og himmel`n og ei krubbe og ei ku”.
Dette var det som skjedde den første julenatten; at det ble det laget en bro fra himmel til jord. Brobyggeren som ble født i en stall berørte jorden og menneskene.
Julen viser meg at Gud har slått dørene på vidt gap og opprettet bro-forbindelse så himmelen berører jorden og at Gud berører sine skapninger.
Per Anders Nordengen
Musikk Julekveldsvisen Inger Lise Rypdal