Jona
Av og til prøver jeg å unngå å gjøre noe jeg vet jeg bør gjøre. Derfor kjenner jeg meg igjen i en bitteliten bok, i Det gamle testamentet. Det er fortellingen om Jona, som – blant annet – er en fortelling om å vike unna oppgaver.
Jona får et kall fra Gud. Han er etter alt å dømme en helt vanlig mann. Kallet han får er ikke vanlig. Han skal reise til storbyen Ninive. Der skal han advare innbyggerne om at de kommer til å gå under fordi de lever feil.
Jona vil ikke. Han flykter. Han setter seg på et skip som reiser i motsatt retning av Ninive. Men det viser seg at det ikke er så lett å la være å gjøre sin plikt. For det blåser opp til storm, og Jona melder seg halvveis frivillig til å kastes over bord. Slik kan han redde de andre på skipet. Ute i vannet blir Jona slukt av en stor fisk, og tre dager seinere spyttet opp på land, like hel.
Og så drar han til Ninive. Gud får det som han vil, Jona tar på seg rollen som profet, han drar inn til byen og advarer folket. Og folket – de vender om. De hører på ham. Dermed blir ikke Ninive ødelagt. Katastrofen uteblir.
Jeg hører så mange ekko når jeg leser om Jona. Ekko fra søndagsskolen og sjøromaner, ekkoet fra Jesu død og oppstandelse. Men akkurat i dag er det ekkoet av Greta Thunberg jeg hører. Greta Thunberg og alle de profetene – sannsigerne – som har tatt på seg oppgaven å fortelle verden at den kommer til å gå under om vi ikke handler annerledes.
I Bibelen er en profet ikke egentlig en som kan forutsi framtida. Det er heller en refser, en som sier noe sant og urovekkende om sin samtid. Profeter gjennom alle tider møter sinne og motgang. Men som oftest trenger vi å høre refsen vi får.
De færreste av oss er like modige som profetene. Vi kan nok i glimt se sannheten, men det å gjøre seg til talsmann for den sitter langt inne. Men kanskje er likevel ikke profeten så annerledes fra resten av oss. For står det ikke et ubehagelig kall og roper på oss alle?
Det som skjer når Jona motvillig følger kallet sitt, er at historien får en ny slutt. En uventet vending. Fortellingen om Jona er en håpsfortelling. Det er en historie om at det er mulig å snu, mulig å vende om, mulig å lytte og endre sitt liv.
Ødeleggelsen som Jona advarte innbyggerne av Ninive om, skjedde ikke. De ble ikke noe inferno. Og Jona ble rasende. Nå ble jo profetien hans feil!
Men Jonas sinne er også lykken i historien. Folket lyttet og profetien slo ikke til. Det er håpet: At vi får en sjanse til å unngå undergangen, og at vi griper den.
Og noen ganger er det ekstra vanskelig for oss å unngå vår plikt. Så - pass opp for store fisker og stormer på din vei – kanskje noen prøver å si deg noe.
Åste Dokka
prest og forlagsredaktør i Vårt Land Forlag
Musikk: Marte Wullf – "Verden er stor"
