Morgenandakten torsdag 16. juli

Min kirke

Helene Bøksle
Foto: Hilde Brevig

Min kirke er:

- Min sang

- Min kirke er en salig stund med kaffi koppen om morgenen på trappa.

- Min kirke er barna mine som kryper opp i favnen min og kysser meg på nesen.

- Min kirke er gjenklangen i et menneskemøte.

- Min kirke er mat som ressonerer, som er organisk og som er laget med kjærlighet, som er levende og snill med moder jord.

- Min kirke er kjæresten min som er der for meg i alle livets bølgedaler, som ser meg og favner meg for den jeg er, og som virkelig tror på meg, uansett.

- Min kirke er familien min.

- Min kirke er rommet som skapes i fellskap, gjennom gode handlinger, bønner og varme tanker.

- Min kirke er solen som skinner på sjøen når jeg styrer båten vår ut som Hidrasundet en sensommerkveld, og sjøluften brer seg i lungene mine.

- Min kirke er naboene som banker på ruten en helt vanlig tirsdag, som trer inn i hverdagsrotet og setter seg midt oppi det hele med en kopp te og forteller og kjaser om livet.

- Kirken vår finns blant oss, ikke bare en søndag kl 11, ikke i en skinnende himmel i hvite skyer.

Kirken min befinner seg i alt lyset vi av og til ikke klarer å se når verden spinner for fort.

Himmelen er her på jord, i blandt oss, i ordene, i handlingene, i barna våre, i klemmene, i den kraften som utvider alt, når man gir, av det gode.

Mens du går, spiser og reiser, vær den du er. Ellers vil du gå glipp av det meste i livet ditt. Stans opp der du er, ta flere åndedrag. Pust.

Jeg ønsker å hedre vår tilhørighet med tilstedeværelse og lyset som eksisterer i oss, og det finnes i de vi omgir oss med, dyrene og naturen, og i moder jord. Når vi ser den hellige sammenhengen - forstår vi at alt er ett, og at alt er kjærlighet.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Helene Bøksle

artist og sanger

Musikk: Marit Larsen - "Vår beste dag"