Da jeg var barn rodde jeg og mormor ofte ut med den gamle færingen for å fiske. Vi dro som regel på fine sommerkvelder når havet lå stille og glassklart. Hver gang hadde hun med noe godt under tofta, i tilfelle fisken skulle vente med å bite. Men vi behøvde sjelden ro langt, det var alltid fisk å få i nærheten av naustet.
Men en gang, det var en varm sommerkveld i slutten av juli, lot vi juksa og dorgen ligge. Havet var ikke til å kjenne igjen. Det fløt søppel overalt. Plastposer og bruskorker, sneiper og gummisåler lå og duppet mellom gigantiske brennmaneter og tangklyser som hadde slitt seg.
Hva har skjedd, spurte jeg. «Det er hundedagene», sa mormor. «Dette er tiden på året der havet renser seg, og prøver å kvitte seg med alt som ikke hører til der. Som du ser har havet en voldsom jobb å gjøre. Og du skal bare passe deg. For kanskje det flyter opp en druknet sjømann som makrellen har spist ut øynene på, det er slett ikke uvanlig på denne tiden av året.» Så klasket hun seg på lårene og lo godt. Jeg tok det som et tegn på at hun tullet, men når det gjaldt mormor kunne jeg aldri være helt sikker.
Jeg husker at søppelet gjorde like stort inntrykk som frykten for å finne en forlist sjømann. Finnes virkelig alt dette i havet uten at vi ser det? Nå vet jeg at omfanget er større enn jeg kunne ane da jeg var barn. Hvert minutt på døgnet, dag ut og dag inn, havner det 15 tonn plast i havet. Nesten alt synker til bunnen, og blir ute av synet - og for de fleste av oss også ute av sinn.
Men plasten ødelegger dyrelivet, bare siden 1970 har nesten 40% av alle dyrearter i havet blitt utryddet. Og plasten ødelegger livet for mange mennesker, spesielt i fattige land. Den brytes ned i mindre og mindre biter før den havner i vannet vi drikker, i maten vi spiser og lufta vi puster.
Siden det er vi mennesker som har fylt havet med plast, er det også vi som må gjøre noe med det. Allerede i Bibelens første kapittel fikk mennesket i oppdrag av Gud å passe på jorden, dyrke den og utvikle den. Her blir vi altså oppfordret til praktisk handling, like mye som til å be og synge lovsanger.
Nå trenger jorden at vi aktivt gjør noe. Og ingenting kan forandre mer, enn de små grepene du og jeg kan gjøre i hverdagen. Det mest effektive vi kan gjøre, er å plukke plast havet har skylt i land, eller plukke en plastbit fra gata hver dag og kaste den i søpla. Vi kan sortere avfall, pante flasker, ta med bærenett på butikken i stedet for å kjøpe en ny plastpose. Slike ting.
Jeg liker tanken på at dette er så enkle ting å gjøre, at vi lett kan lykkes. Og jeg liker tanken på at dette er å forvalte jorden på den måten Bibelen ber oss om. Slike små ting gjort i kjærlighet, forandrer ikke bare verden. Slike handlinger er kanskje vel så viktig som å be ei bønn.
Kjetil Gilberg
pastor i Kraftverket menighet
Musikk: Åse Kleveland og The Salmon Smokers - «Jeg spiller for livet»
