Jeg satt på Theatercafeen i Oslo, det er flere år siden nå, vi var mange samlet rundt et av disse runde, koselige bordene. Det var et lystig og hyggelig lag med god mat og drikke. Men la meg ile til og forsikre deg, med to streker under, at her snakker vi ikke om beruselse fra flaske, men kanskje etter hvert av noe annet.
Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet ikke hvordan, men jeg vet at det skjedde helt spontant. Jeg reiste meg opp og sang:
Min båt er så liten og havet så stort
Men Jesus har grepet min hånd
Når han styrer båten så går det så bra
På veien til himmelens land
Jeg kunne hele teksten og jeg kunne koreografien. Jeg viste hvor stort havet er, jeg var Jesus og grep min egen hånd, jeg styrte båten og avsluttet med markante og kraftige armer strukket høyt opp mot himmelen, som denne gangen var taket på Theatercafeen.
Jeg fikk mange merkelig blikk, men også litt applaus, før jeg satte meg ned igjen. Forundring var stor blant vennene mine rundt bordet. Men mest forundret var jeg selv. Hva var dette? Jeg hadde ikke sunget denne sangen på over 30 år.
Den plattformen Søndagsskolen ga meg hadde ikke vært så viktig for meg de siste årene, men nå kom kunnskapen fra flanellografen tilbake, i en tid i livet mitt hvor jeg ikke ga Jesus like stor plass.
Jeg synes Den hellige ånd er vanskelig. Vanskelig å forstå, definere og forklare. Det er jeg ikke alene om. Det er vel like mange meninger om den hellig ånd som det er kristne. Og de lærde har gitt forskjellige forklaringer gjennom tidene.
Som en ulærd kirkegjenger tillater jeg meg å tro at Den Hellige Ånd er Gud og Jesus sitt nærvær i våre tanker, i vår kropp og i vår sjel. Tro, det er det vi gjør, tror på noe større enn oss selv.
Jeg tror at noe skjedde den kvelden jeg sang på Theatercafeen, og jeg vet at den kvelden ble søndagsskolegutten vekket til live igjen. Og jeg vet at fortsatt er de enkle ordene de viktigste i min tro.
I Bibelen er det mye jeg ikke liker og mye jeg ikke forstår, så da er det godt at en ukjent, men fantastisk dikter klarer å romme hele biblene i to setninger:
Min båt er så liten og havet så stort / Men Jesus har grepet min hånd.
Mer komplisert behøver ikke kristendommen å være. Større behøver ikke troen være, og den hellige ånd kan ta turen fra kirkerommet til Theatercaféen. Det er min tro.
Arve Juritzen
journalist, forlegger, medlem av Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet
Musikk: Anne Grete Preus - "Heller tro enn vite"
