Da Jesus vandret på jorden bekreftet han gang på gang mennesker som våget å tro uten skråsikkerhet og som ikke hadde alle svarene.
En av de fineste fortellingene om dette handler om den velutdannede Nikodemus som var en av de mest anerkjente rådsherrene blant jødene. Det står at han oppsøkte Jesus om natten. Grunnen til at han kom i ly av mørket var kanskje fordi han var flau, usikker eller redd for å bli sett. Men Jesus tok ham imot i mørket og i dunkelheten. Derfor er denne fortellingen for meg en fortelling om at Jesus bekrefter smugtroen og at Han aksepterer alle som er underveis og som vil tro selv om de ikke forstår eller fatter alt. Nikodemus er forbilde på den søkende og tvilende troen, og jeg kjenner meg igjen i hans usikkerhet og leting. En levende og ekte tro bærer med seg kampen, usikkerheten og tvilen.
Natten behøver ikke bare være døgnets natt. For alle opplever vi også nattetider i livet. Det er tider hvor alt kan være mørkt i oss og rundt oss.
Da er det godt å lese om Nikodemus som ble tatt imot nettopp i mørket. Jesus ventet i skumringen. Han bekreftet at det er lov til å være underveis og at troen er ekte også uten skråsikkerhet og ferdige svar.
Når jeg og vi andre ”Nikodemus-er” våger oss til Gud med vår undring, tvil, og smugtro, så tar Han imot. Han godtar den usikre lengselen og bekrefter den som ekte og sann tro.
Den innholdsrike og fascinerende samtalen mellom Nikodemus og Jesus leser vi i det tredje kapitlet i Johannes evangeliet. Og i den dialogen som gjentas der mellom de to er det at Jesus sier det som kanskje er Hans meste kjente sitat. De fleste store talere sparer de beste poenger til de store masser. Men det mest kjente Jesus-ordet var det den smug-troende, usikre og tvilende Nikodemus som fikk høre mens de to samtalte i mørket. Overfor ham var det at Jesus oppsummerte hele Guds kjærligheten på denne måten; ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”.
Per Anders Nordengen
Musikk Djube spor Sigvart Dagsland