Første Krønikebok 16, 34
"Den alvorlige sykdommen har lært meg å sette mer pris på det jeg tross alt har, og på de små tingene i hverdagen", sa en av deltakerne på kurset for uhelbredelig kreftsyke som jeg var med på, for noen uker siden.
Det er et privilegium å få lede kurs for mennesker som har begrenset tid igjen å leve. Det som står aller mest igjen hos meg etter uken sammen med dem, er hvor lærerikt og livsberikende det var å få lytte til hva sykdommen hadde gjort med dem.
Selv om jeg var kursleder, føler jeg at jeg lærte vel så mye av dem, som omvendt. Temaet for kurset var; "Det er nå du lever". Og det er jo det det handler om for oss alle, uansett om vi har lang eller kort tid igjen å leve, å fylle hver dag med så mye godt og meningsfylt liv som mulig.
Deltakerne på kurset som hadde fått beskjed om at livene deres høyst sannsynlig hadde en kort tidshorisont, lærte meg mye om at også jeg må leve sterkere og mer intenst mens jeg enda har mulighet. Flere av dem fortalte at livsverdier var endret i møte med alvoret, og at de nå var mer takknemlige for ting de før tok som selvfølge.
De fortalte at de levde saktere og nøt det gode i livet på en annen måte enn før. Møtet med sykdommen hadde ført til at karriere, suksess og vellykkethet ikke var så viktig lenger. De hadde blitt mer opptatt av nærvær med mennesker og å ta seg tid til å nyte hver dag og alt som er godt.
De stoppet mer opp ved gledene langs livsveien enn de hadde gjort, og det var innimellom som om noen dem stoppet opp og sa "jeg fant, jeg fant". "Hva fant du?", spurte vi. "En livsglede, og den må vi nyte nå” sa de. Det å leve med døden som et nært perspektiv hadde faktisk beriket hverdagslivet til flere av dem. I stedet for å bli selvmedlidende og deprimerte når livet tok den uventete og ubehagelige retningen, hadde de oppdaget livsverdier de før ikke hadde vært så klar over.
Jeg ble minnet om at sånn burde jeg også leve selvom jeg ikke har fått den samme dramatiske beskjeden. For det eneste sikre vi vet at er vi skal dø. Livskvalitet er like viktig som livslengde. Og et godt liv er ikke nødvendigvis bare et langt liv.
En dag skal vi alle dø, men alle de andre dagene skal vi leve. Da må vi sette enda mer pris på de dagene vi har, og fylle dem med innhold for oss selv og andre. Uansett tidshorisont er det viktig hver dag å gjøre det beste ut av livet, sånn som det har blitt.
Kristentro handler også om å fylle de dagene vi lever med takknemlighet og med så mye innhold som mulig mens vi har mulighet. For Gud har gitt oss dette livet og Han ønsker at vi skal nyte det og kjenne gleden av Hans skaperverk.
Takk Herren, for Han er god, evig varer hans miskunn,- minner gang på gang Bibelen oss om.
Per Anders Nordengen
prest, forfatter og foredragsholder
Musikk: Halvdan Sivertsen – "Vi vil leve lenge vi"
