Foreldrene tør ikke gå inn igjen, men søsteren skynder seg hver dag inn med litt mat og vann. Han kan ikke snakke lengre.
Den lille familien gjør alt de kan for å skjule hvor uvanlig alt har blitt. De forsøker å leve som om han ikke eksisterer. Så slutter søsteren å bringe ham mat og vann.
Han roper, han banker, han trygler men fordi han er så uvanlig er det ingen som forstår, ingen som vil høre.
«Hva er da et menneske?» Skriver salmisten. Gud, hva er da et menneske, at du husker på det? Hva er da et menneskebarn, at du tar deg av det?
Ja hva er et menneske?
Finnes det noen som ikke er mennesker?
Finnes det noen som behandles som om de ikke er mennesker?
«Når jeg ser din himmel med månen og stjernene,» skriver salmisten.» Et verk av dine fingre,» da spør jeg meg hva i all verden kan et menneske være i forhold til alt dette store og vakre?
Slik tror jeg vi mennesker, som den lille familien i stykket på Nasjonalteatret i høst, kan komme til å tenke. Bli blendet av alt det vakre, himmelen, de perfekte menneskene rundt oss som får til alle ting og er vakre i tillegg. «Hva er da jeg eller han?» kan en lett spørre seg. «Når jeg ikke er like vakker, når jeg ikke kan alt og ikke får til alt.»
Vi mennesker er lett påvirkelige, de fleste av oss. Den lille vanlige familien på scenen var det også. De så til slutt ikke at deres sønn og bror var et menneske, så de bar ham ut og dumpa ham i ei grøft full av søppel. Så gikk de hjem til sitt vanlige liv igjen.
Da brøler salmistens ord til meg: «Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.» Mennesket er i Guds øyne kronet med ære og herlighet. Det spørres ikke etter bare de menneskene som er vakre som stjerner, eller de som kan alt og behersker livet. Det står enkelt og greit mennesket, har Gud kronet med herlighet og ære. Alle mennesker.
Så godt, så godt at det er Gud som får svare på spørsmålet: «hva er et menneske?» Jeg er redd vi mennesker kunne komme til å dumpe noen i grøfta full av søppel, om det ikke var en som ropte «nei, stopp, jeg har kronet også dette menneske med herlighet og ære. Jeg har kronet også deg med herlighet og ære. Lev i den sannheten»
Ann Christin Elvemo
Musikk Du vet väl om at du är värdefull Ingemar Olsson