Det står i Bibelen at ”Det et menneske sår, skal det også høste!” (Gal.6,7). Det er noe av alvoret ved det å være menneske.
Jeg kommer til å tenke på romanfiguren Isak Sellanrå i ”Markens grøde”. Forfatteren Knut Hamsun har en fantastisk skildring av Isak som sår korn på den lille jordflekken sin. Å så er for ham en hellig handling:
”Isak gikk barhodet og i Jesu navn og sådde, han var som en kubbe med hænder på, men indvendig var han som et barn. Han hadde omhu for hvert av sine kast, han var venlig og resigneret. Se, nu spirer nok disse kornøinene og blir til aks og mer korn, og slik er det over hele jorden når at korn såes. I Jødeland, i Amerika, i Gudbrandsdalen – å hvor verden den er vid, og den ørlille ruten Isak gikk og sådde på, den var i midten av alt. Det strålet vifter av korn ut fra hans hånd, og himlen var overskyet og god.”
Vi er alle så menn, tenker jeg. Vi sår alle noe som blir liggende igjen etter oss. Det kan både være noe godt og positivt, eller noe negativt og ondt. Vi kan så godhet, oppmuntring og inspirasjon. Men vi kan også strø rundt oss med surhet, klager og baktalelse. Der har vi faktisk et valg.
Salmedikteren Svein Ellingsen har skrevet en fantastisk salme om det å være et menneske som bærer god frukt. Han sier det så enkelt og så flott, Svein Ellingsen. Jeg kjenner at ordene formes i ei bønn som jeg gjør til min egen: ”La våre henders nakne tre få blomst og blader. La våre liv få bære frukt til legedom for andres sår! Vi venter, efter smertens vår, din nådes sommer. Og sorg og glede blir til vekst med frukt vi ikke selv kan se.”
Odd Eidner
Musikk Vi rekker våre hender frem Agder Vocalensemble