Salmenes 55, 22
Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg, står det i Salmenes bok.
Jeg er et bekymret menneske. Og det har gjort sitt til at jeg alltid har prøvd å lete etter steder i Bibelen som sier noe om dette, eller snarere, som sier noe om å unngå det.
Mitt største ønske er å bli en av dem som ikke har fatalistiske katastrofetanker. Jeg har lyst til å bli en optimist! Er det mulig at tro kan kurere dette? Jeg har nok vært troende i mesteparten av mitt liv, men kan med sorg melde at det ikke har hjulpet meg det skafte grann.
Jo, kanskje i mine mørkeste stunder har jeg gått ned på kne, foldet mine hender, og kastet mine byrder på Herren. Jeg hadde ingen annen mulighet, syntes jeg, og satte min lit til at alt ville ordne seg. Det må det ha gjort, for nå har jeg det jo bra, men har jeg lært noe av det?
Neida. De kommer tilbake disse evinnelige plagsomme tankene om alt det vanskelig som kan skje, hvis jeg ikke passer på, og gjør alt riktig, planlegger godt nok, vare er forberedt på det verste.
Nå høres jeg kanskje ut som et dydsmønster som lever så riktig, sunt og fornuftig som overhode mulig. Jeg gjør ikke det. Jeg tar rett og slett ikke konsekvensene av bekymringene mine og gjør noe med dem! De ligger bare der og ulmer. Som om de er blitt en del av personligheten min.
Noen tror at hvis bare du har ei tro, så blir du så mye lykkeligere. I så fall hjelper det å ta det skrevne ord på alvor. Jeg ha ei tro, men jeg tør ikke å tro på alt det som står i Bibelen.
Jeg husker en gang jeg gikk til en av nonnene på klostret på Majorstua og bedyret min synd og utilstrekkelighet og at det ikke fantes håp for meg. Da svarte denne søsteren "Så hovmodig du er på din egen synd. Hvis du tror at din synd er større enn Guds tilgivelse, må du tro om igjen."
Og det er det jeg må. Jeg må tro om igjen. Jeg må jobbe med tillitten min. Jeg har jo tillitt til mennesker, så hvorfor sliter jeg med å ha tillitt til Gud? Kanskje jeg bare må bestemme meg for det. Noe godt bør det jo komme ut av denne troen min.
Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg. Han vil aldri i evighet la den rettferdighet vakle. Ja, så da så.
Ingjerd Egeberg
skuespiller
Musikk: Sonja Aldén - "Bred dina vida vingar"
