Mai måned 2012 - de aller fleste nettene før 17. mai - lå jeg våken. Det samme skjedde i 2014. Sønnene mine var russ, hvert sitt år - og du verden: en mor kan få søvnproblemer av mindre. Lurer på hvor de er i natt? Lurer på hvem som kjører? Håper ingen gjør noe dumt! For ikke å snakke om noe ulovlig.
I år er det datteren min som er russ. Russ 2020. Det kullet kommer til å ha en unik historie å fortelle sine barn og barnebarn. Men det er nok lenge til det blir en god historie.
I dag er det mest sårt og trist at den aller viktigste russeknuten har vært: overhold smittevernsreglene, og oppfordre alle andre russ til å gjøre det samme…
Det er jo et merkelige rituale, overgangsritualet som russetiden utgjør. Men det er like fullt et viktig rituale. En viktig markering av selvstendighet og frihet. Og ansvar. For det er mange russ som får en grundig, om i blant noe krevende, opplæring i økonomi og demokrati gjennom russetidens behov for organisering.
Vi voksne ser ofte litt ned på russen. Det synes jeg vi skal slutte med. Russen er like mangfoldig som resten av befolkningen, og er en avspeiling av nettopp befolkningen. Russen er like omsorgsfull, barmhjertig og god som folk flest. Russen har bare en ting til felles, og det er at de er født samme år. Og derfor markerer de overgangen til en ny tid i livet samtidig. Det gjør de med en god blanding av det mest uansvarlige de kan komme på, og det aller mest ansvarlige som finnes. Fylleslag og budsjett.
Jeg tror mange av oss har savnet russen i år. Vi har savnet den vanvittige musikken som kan vekke en bjørn fra dvalen, og vi har savnet de hvinende russejentene og de brautende russegutta. Det er liksom en del av vår-ritualet vårt, altså oss voksne: Å offe oss - over russen.
Og samtidig kjenne oss smittet av den herlige gleden fra de unge, friske og optimistiske, kledd i rødt og blått og med verdens verste musikk drønnende ut av bilene.
La ingen forakte deg fordi du er ung! Står det i Bibelen. Og jeg vil legge til:
Og la oss for all del ikke forakte russen. De trenger vår respekt og vår støtte.
Og skulle det dukke opp en litt forsinket russ ut i juni en gang, synes jeg vi skal dra til med et felles chickelakke! Så kanskje de forstår at vi har savnet dem!
Kari Mangrud Alvsvåg
prost i Sarpsborg prosti
Musikk: Trond Viggo – «Tenke sjæl»
